Kommentator Morten Langfeldt Dahlback avslører en urovekkende mangel på innsikt når han hevder at norsk fiskeoppdrett og olje- og gassvirksomhet er «å gamble med vår alles velferd eller med verdens klima» (Adressa, 19/6).
La oss ta fiskeoppdrett først. Vitenskapskomiteen for mattrygghet har på oppdrag av Mattilsynet vurdert nytte og risiko ved å spise fisk. Konklusjonen er at nivået av miljøgifter i oppdrettsfisk og villfisk er så lavt at det ikke utgjør skadelig mengder verken for storspisere eller noen andre. Dessuten inneholder oppdrettslaks mindre miljøgifter enn fet villfisk. Forskernes konklusjon er at fordelene ved å spise fisk klart oppveier klart den «ubetydelige risikoen» som dagens nivåer av miljøgifter representere.
LES OGSÅ: Med laksen til himmels
Næringen blir dessuten grundig gått i sømmene, blant annet av Havforskningsinstituttet som hvert år publiserer en risikorapport om norsk fiskeoppdrett.
Som sannhetsvitne for at noe er råttent med norsk klimapolitikk brukes Anne Karin Sæther. Hun har et syn på oljeindustrien som finner klangbunn i partiprogrammene til MDG og SV, og boken hennes er klart preget av egne politiske meninger. Under dekket av Sæthers argumentasjon begår Dahlback den samme unnlatelsessynden som så ofte gjentas i diskusjonen om norsk olje og gass. Ved fullstendig å legge til side at klimautfordringen er global, reduseres norsk klimapolitikk til et spørsmål om hvor mye vi skal kutte i Norge. Det er flagellasjon i moderne politisk drakt. Det viktigste er ikke kostnadseffektive kutt eller reduksjoner av klimagassutslipp globalt, men at vi kutter så det svir her hjemme.
LES OGSÅ: Laksenæringen gjør Trøndelag til et globalt kunnskapsnav
Dahlback trekker fram en rapport fra Statistisk sentralbyrå trekkes frem som et eksempel på at klimaforskning ikke tas på alvor av politikerne. Rapporten, som var bestilt av Fremtiden i våre hender og Kirkens Nødhjelp, er blitt beskrevet av BI-professor Øystein Noreng som et «tvilsomt bestillingsverk» som aldri burde ha vært publisert. Noreng, som har doktorgrad i petroleumsøkonomi, mener rapporten ikke holder mål faglig og at SSB har «sviktet i sin kvalitetssikring». Når verden trenger mer energi, særlig gass, mener jeg Norge bør være med å dekke etterspørselen. Alternativet er å overlate det til Putin og Saudi-Arabia.
LES OGSÅ: Bra for fellesskapet at oppdretterne betaler
LES OGSÅ: Viktig å stille krav til matprodusentene
Norsk nærings-, miljø- og klimapolitikk er kunnskapsbasert, men det vil alltid være ulike hensyn som skal veies opp mot hverandre. Ganske ofte setter også politikerne miljøet først og sier nei til nye vindparker, motorveier og boligfelt. Påstanden om at norske politikere ignorerer kritisk forskning står rett og slett ikke til troende. Det er ikke tvil om at ulempene ved å produsere både fisk og olje i Norge klart veies opp av fordelene. Vår velstand er faktisk bygd på vår kunnskap og kompetanse som gjør at vi kan utnytte våre naturressurser på en bærekraftig måte. Det som virkelig er å gamble med vår felles velferd er om vi glemmer hvordan verdier skapes.
Torhild Aarbergsbotten, stortingsrepresentant (H)