I et innlegg i Midtnorsk debatt 9. august skriver Ørjan Greiff Johnsen blant annet om hvordan han mener at kvinners seksualitet er stueren og kan vises frem og skrives om, mens menns seksualitet fortsatt er tabu.
Johnsen skriver at det er stor åpenhet om dildoer for kvinner, mens få menn vil være åpne om bruk av seksuelle hjelpemidler. Jeg kan jo informere Johnsen om at dildoer ikke akkurat er et vanlig tema rundt lunsjbordet på min kvinnedominerte arbeidsplass, men la gå. Mennesker av alle kjønn kan ha glede av, og/eller behov for, seksuelle hjelpemidler. Det kan dreie seg om det vi mer lettbeint kaller sexleketøy, men det kan også være for eksempel legemidler eller andre ting. Det tror jeg det kan være nyttig å ha en så stor åpenhet om, at det ikke er vanskelig å prate med for eksempel partner eller helsepersonell.
Behovet for en viss åpenhet, må ikke forstås som at det er særlig nyttig med sensasjonsartet journalistikk som beskriver «hvilke peniser kvinner liker», som Johnsen tok opp i sitt innlegg. Slike saker er sikkert klikkvinnere, men å generalisere på den måten har lite for seg, utover å skape et unødvendig forventningspress. Hva man tenner på er individuelt, og handler vanligvis om langt mer om utformingen på partnerens kjønnsorgan.
Hvordan er din favorittvagina?
Det er et paradoks at Johnsen i samme avsnitt som han sier han er opptatt av å motarbeide skjønnhetspress, velger å bruke nedlatende karakteristikker om utseendet til kvinnelige influensere, men jeg får prøve å tolke ham i beste mening.
Det er påfallende hvordan Johnsen gjennomgående beskriver at feministenes kamp mot patriarkatet undertrykker menns seksualitet. Tvert imot vil jeg si at feminismen, og hvordan den har gitt mer rom for «myke verdier» blant menn, kan bidra til at det blir lettere for menn å være åpne og sårbare, og gi uttrykk for sine behov.
Johnsen gir tydelig uttrykk for at det ikke er menn som utsetter kvinner for kroppspress, men andre kvinner. Jeg tror at både menn og kvinner påvirkes av skjønnhetskulturen vi har rundt oss. Svært forenklet sagt: Unge mennesker ser vakre kropper og perfekte liv i mediene, både de sosiale og de tradisjonelle, og får svært høye forventninger til seg selv og de rundt seg. Skylden for dette ligger ikke hos noe kjønn, men er forankret i en kultur som verdsetter skjønnhet svært høyt.
Skjønnhetstyranniet har sunket lavt. Helt ned til underlivet
Jeg mener at en enkelt gruppe ikke kan ta ansvar for å forandre dette, men det må skje gjennom politisk endring, som regulering av skjønnhetsbransjen, reklameregelverk og opplysning i utdanningssektoren, men også gjennom at mange nok tar til orde og gir uttrykk for at de ikke er enig i at skjønnhet er viktigere enn ting som arbeid og utdanning eller å være et godt medmenneske. Uansett hjelper det verken kvinner, menn eller saken for øvrig at man legger skylden på kvinnefrigjøring. For det er faktisk helt irrelevant.
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.