De skyhøye strømprisene lenger sør i landet har ført til et politisk svarteperspill som ikke er særlig pent å se på.
Siste krumspring fra enkelte politikere har vært å kaste fagfolkene i Statnett under bussen. Våre folkevalgte bør bruke tid og krefter på å finne løsninger, framfor å løpe fra egne valg.
Det er en ærlig sak at flere politikere, blant annet fra Sp, Frp og Ap, nå angrer på at de sa ja til å bygge utenlandskabler til England og Tyskland for om lag ti år siden. Det å endre syn i en sak når ny informasjon kommer på bordet, kan bygge tillit. Ansvarsfraskrivelse gjør det motsatte. Det er nettopp det vi er vitne til når enkelte folkevalgte fra partier som Sp og Frp krever en granskning av Statnett fremfor å ta ansvar for egne politiske avgjørelser.
Historisk lav fyllingsgrad i vannmagasinene i sør
Statnett eies av Olje- og energidepartementet og drifter strømnettet i Norge. Alt fra forsyningssikkerhet, beredskap og kraftutveksling med utlandet er Statnetts ansvar. Som faginstans gir Statnett politikerne råd. Det gjorde de også før de to siste utenlandskablene ble bygget. Den gang trodde Statnett at kablene ikke ville føre til merkbart høyere strømpriser i Norge. Nå får de samme kablene store deler av skylden for de svært høye prisene sør i Norge. Mens Statnett mener prisvirkningen av de to nye kablene står for cirka ti prosent av de unormalt høye prisene, mener andre at kablene bærer en enda større del av ansvaret.
Det som er sikkert, er at flere forhold påvirker strømprisene samtidig. I Dagens Næringsliv peker kraftanalytikere på faktorer som stans i utbyggingen av vindkraft på land, tørrår i Sør-Norge, utfasing av kjernekraft i Tyskland og ikke minst en krig i Europa der Russland bruker gass som våpen ved å kraftig redusere leveransene til kontinentet.
Det er urimelig å forvente at Statnett, eller våre folkevalgte for den del, skulle kunne forutse at alt dette skulle skje samtidig. – Hadde vi ikke hatt krig i Europa, ville strømprisene kanskje vært 50 øre. Det er høyt det og. Å gi Statnett skylden her er etterpåklokskap og mye populisme, sier kraftanalytiker Tor Reier Lilleholt til DN. Det er vi enige i. Framfor å skylde på alle andre, bør politikere samarbeide om å finne konstruktive løsninger.