«Eksamen på NTNU har blitt en parodi», hevder student Elias Eide. Men bare to prosent av NTNUs eksamener er av typen han kritiserer. Sivilingeniørstudent Elias Eide gikk hardt ut mot NTNU for å bruke for mye flervalgseksamen, eller «avkryssingseksamen». Han mener det er et paradoks at NTNU bruker store ressurser på å lage gode undervisningsopplegg, men samtidig vil spare penger på sensur.

NTNU setter stor pris på at studentene engasjerer seg og verdsetter innspillene deres, men i dette tilfellet syns jeg ikke kritikken treffer helt. En forsvinnende liten del av NTNUs eksamener blir gjennomført som rene flervalgseksamener med automatisk retting, med andre ord den typen eksamen som Eide kritiserer. I 2022 ble det registrert i underkant av 6200 skriftlige prøver i NTNUs eksamenssystem. 107 av dem, det vil si under to prosent, var rene flervalgseksamener.

Eide hevder videre at det er «helt på trynet» at en slurvefeil på eksamen kan gi store utslag på karakteren og at «ingen plass i verda har det større konsekvensar å bytte eit punktum med eit komma enn på eksamen på NTNU». Det syns jeg er en uheldig påstand fra en kommende sivilingeniør. Slurvefeil er ikke ubetydelige feil. Verken på eksamen eller i det virkelige liv. Bruer kan falle ned som følge av slurvefeil. NTNU forutsetter at våre sivilingeniørstudenter kan regne riktig. Det er ikke noe urimelig krav.

Eksamen er en stor og viktig del av NTNUs virksomhet, og en del av samfunnsoppdraget NTNU tar på stort alvor. Eksamen, og karakterene man får, er en dokumentasjon til studentene på hvor godt de har lært det de skal. Det er også dokumentasjon til arbeidslivet på studentens kompetanse.

Det er riktig som Eide sier at vi bruker store ressurser på å lage god undervisning, men vi bruker også store ressurser på å lage og gjennomføre gode eksamener. Vi jobber kontinuerlig med å utvikle nye vurderingsformer som kan vise på en god måte hvilken kompetanse studentene har fått.

Å spare penger på eksamen har aldri vært NTNUs mål. Det er en påstand tatt ut av det blå. Men det kan være et mål å spare tid på sensur. I 2021 satte NTNU 217 000 karakterer for 44 000 studenter. Med slike tall er det opplagt at det går med store ressurser på eksamensavviklingen. Planlegging og gjennomføring av eksamen på NTNU må alltid ha et element av kost-nytte. Det er i studentenes interesse at vi har god balanse mellom tid til sensur og tid til undervisning. Jo mindre tid vi bruker på sensur, jo mer tid får vi til å lage god kvalitet i undervisningen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe