Nyhavna: Å bygge boliger for boligbyggingens skyld er en kortsiktig tankegang

Entusiasmen var innledningsvis stor da Oslo kommune utviklet «fjordbyen». Arealene til de nedlagte skipsverftene og bryggene i Pipervika og Bjørvika ble frigjort til en byfornyelse. I prosessen ble det utlyst en idékonkurranse, men materialet ble i praksis lagt i skuffen. Bortsett fra et kommersielt interessant prosjekt som fikk navnet «Aker Brygge». Kommunen hadde vedtatt gode intensjoner for fjordbyen som skulle gi et variert boligtilbud, likevel ble leilighetene solgt for flerfoldige millioner kroner. De store leilighetene ble hjem for de aller rikeste, mens de små ble attraktive investeringsobjekter for utleie, feriehus eller Airbnb. For størstedelen av Oslos befolkning er fjordbyen kun et sted en kan dra på besøk.

Nyhavna: Nok en Aker Brygge-kopi eller verdens første teknologihavn?

I Helsingfors begynte en på 90-tallet arbeidet med å snu «Jätkäsaari», et tidligere havneområde, til et nytt boligområde med rundt 18 tusen innbyggere. Helsingfors kommune eide tomten, og brukte sin eiermakt til å regulere fram en sosial miks av innbyggere i den nye bydelen. Erfaringene tilsier at bydelene blir mer levende og skapende av at et mangfold av mennesker har tilgang til å bo der. Flere non-profit boligaktører er sluppet til for å kunne tilby rimelig utleieboliger, samtidig finnes det også noe kommersiell utleie og selveierboliger. Slik sikret Helsingfors kommune en mangfoldig bydel som er tilgjengelig for både bankdirektører og butikkansatte.

Arkitektkontoret COBE, som nå skal være med å utvikle første delområde på Nyhavna, har vært involvert i byfornyelsesprosjektet på Papirøen i København. Dette er et havneområde med 300 splitter nye boliger, 85 av disse er såkalte «allmenne boliger», altså rimelige non-profit utleieboliger som sikrer at bydelen får en bredt sammensatt beboermasse.

Torsdag 15. september kl. 19 inviterer Adresseavisen til byutviklingsdebatt: Nyhavna: En bydel bare for de rike?

Et viktig element i den norske modellen er at det offentlige tilrettelegger for at vi møtes på tvers av ulike bakgrunner. Uavhengig av inntekt og bakgrunn sender vi barna i den samme barnehagen eller skolen.

Dagens kommersielle boligpolitikk skaper segregerte byer, der mange mennesker ikke kan jobbe og bo i den samme byen og klasseskiller vises ut fra bostedsadresse. De kommersielle boligaktørene har også oppdaget at denne problemstillingen er på dagsorden, og tilbudt ordninger som «leie før eie» og «del eie». Dette er ordninger skapt for å høres sosiale ut, men med hensikten om å tjene penger.

Likevel kan slike ordninger ofte være gode ordninger for mennesker med solid inntekt, men liten egenkapital. Samtidig er det ikke denne gruppen som representerer de største utfordringene på boligmarkedet. Mennesker med utenlandsk opprinnelse diskrimineres aktivt på leiemarkedet. Forskning viser at de må ut med 1000 kroner mer enn majoritetsbefolkningen for de samme leieobjektene. Det samme gjelder for mennesker som mottar støtte fra det offentlige. Dersom en har barn er det vanskelig å finne leieobjekter i riktig størrelse og skolekrets.

Boligstiftelsen i Trondheim og Svartlamon boligstiftelse innledet i 2020 et pilotprosjekt for å tilby rimelige utleieboliger. Målet for samarbeidet var å tilby folk et trygt og rimelig hjem. Bakgrunnen var den høye mengden tomme kommunale boliger, kombinert med de mange som har behov for å kunne leie rimelige og langsiktig. Her bor en mangfoldig beboergruppe av mennesker med blant annet innvandrerbakgrunn, barnefamilier, sykepleiere og uføre.

Denne sosiale miksen skaper gode sosiale fellesskap, og gjør bydelen mer tilgjengelig for vanlige folk. Prosjektet viser at slike modeller er mulige her i Trondheim. Boligstiftelsen i Trondheim ønsker å kunne tilby flere mennesker med utfordringer på boligmarkedet et trygt og rimelig hjem. Boligstiftelsene tilbyr gjennom trygt og langsiktig utleie rett og slett større valgfrihet på boligmarkedet for alle.

Her skal Trondheim få en ny park ved sjøen

I Trondheim er Nyhavna Utvikling AS satt til å utvikle Nyhavna og Trondheim Havn sine tomter i området. Trondheim kommune er majoritetseier i selskapet, og vil kunne tjene godt på å bygge kommersielt.

Nyhavna Utvikling skal ikke drive med tap, men når kommunen er majoritetseier så kan ikke det styrende premisset være profittmaksimering på bekostning av byens svakeste. Det fremstår nå som at prosjektet går mot mest mulig profitt, på tross av politikerne sine klare mål om at Nyhavna ikke skal bli en segregert og barnløs bydel som kun er for de aller rikeste. Det er derfor viktig at politikerne tør å sette handling bak de ambisiøse målene. En mulighet er å velge å ta ut tomter fra selskapet som utbytte, og lage en tomtefesteavtale eller gi disse tomtene videre til aktører som kunne bygget rimelige non-profit utleieboliger.

Å bygge boliger for boligbyggingens skyld er en kortsiktig tankegang. Nyhavna handler ikke primært om å bygge boliger, men å bygge en bydel som skal stå i århundrer. Alle vesteuropeiske land utenom Norge har en fungerende non-profit leiesektor. Vi håper at politikerne i byen tør å se til Helsingfors, København og andre byer i Europa der en bestemmer at utbyggingsprosjekter også må inneholde mange rimelige utleieboliger.

Setter fart på utviklingen av Nyhavna

Trondheim kommune kan gå foran resten av landet i å skape et tilbud med boliger til vanlige folk på Nyhavna. Utbyggingen kan bli et prosjekt med overføringsverdi til resten av landet, hvor en viser hvordan byfornying av et attraktivt sentrumsnært område også kan inkludere boliger for alle de ulike gruppene som bor i en by. Vi har aktørene i byen som kan tilby dette og på Nyhavna har vi tomtene til det. Da må kommunen legge bort fokuset på kortsiktig profitt, og tenke langsiktig sosial bærekraft.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe