Denne uken har vi priskrig på Samfundet. Ikke den priskrigen som Norges-gruppen og Reitan fører hver påske, men en krig mot den prisøkningen som drives mot fattige studenters lommebøker akkurat nå, en situasjon som blir fullstendig ignorert av regjeringen.
Norsk Studentorganisasjon (NSO) har regnet ut at gjennomsnittsstudenten går 6000 kr i minus hver måned. Det vil altså si at gjennomsnittsstudenten må jobbe åtte timer hver uke for å få hverdagen til å gå rundt. Ifølge NTNU skal fulltidsstudier ta 37,5 til 45 timer i uken. For mange er realiteten enda hardere. Med andre ord har de fleste studenter minst 45-53-timers uker. Det vil altså si at hvis du ikke klarer å jobbe 53 timer i uken, eller har velvillige og godt bemidlede foreldre, så er ikke du egnet til å studere. I Norge liker vi å si at vi har en solid velferdsstat, med like muligheter for alle. Med denne utviklingen er ikke dette lenger en realitet.
Å være fattig er kanskje det største tabuet i Norge i dag
Slutt å romantisere den fattige studenttilværelsen. Det er ingenting, absolutt ingenting, som er romantisk med å lure på om du har råd til husleie neste måned, eller å leve på spaghetti og ketchup i en hel uke. Hadde vi snakket om en barnefamilie hadde det blitt omtalt som en tragedie. Siden det er unge mennesker uten talerør, er det «bohemsk» og «en viktig del av dannelsen». Som et etterslep av pandemien har endelig studenters mentale helse kommet skikkelig på dagsorden, og diverse tilbud og ordninger har blitt iverksatt. Men det har tydeligvis ikke slått noen at ensomhet er lettere å bekjempe om man har mentalt og økonomisk overskudd til å være sosial.
Om du mener at studenter alltid har hatt dårlig råd, har du bare delvis rett. For ja, det har aldri vært en luksus å være student, men det har heller aldri vært så vanskelig som det er i dag. Ifølge NSO var studiestøtten over 1,5 G i årevis før tusenårsskiftet, men i år tilsvarer studiestøtten 1,16G. Dette er en konsekvens av en langvarig utvikling der studentene er taperne i statsbudsjett etter statsbudsjett. Hvordan er dette greit?
Det er i denne konteksten studentene skal møte prisvekst, strømkrise, og krig i Europa det kommende året. Helt uten økonomisk støtte, eller en gang et par oppmuntrende ord, fra regjeringen. Man kan jo spørre seg hvem som egentlig tjener på at studentene får så lite penger. For oppi hele denne situasjonen, som kan bli ganske dramatisk for mange studenter etter hvert, har vi altså en forsknings- og høyere utdanningsminister som mener at det er sunt for studentene å jobbe ved siden av studiene. Som slår fra seg muligheten for å øke studiestøtten, og som vraker campusprosjektet, en helt sentral del av studentbyen Trondheims framtid.
Å være fattig er ikke et tabu, det er hverdagen for mange av oss
Se for dere et øyeblikk at vi sitter i lønnsforhandlinger. Det har vært et tøft år økonomisk, og yrkesgruppen har hatt nedgang i reallønn over de siste årene. Det er knyttet store forventninger til forhandlingene. Så, i forhandlingenes klimaks, sier leder for arbeidsgiverorganisasjonen: «hvis dere trenger mer penger kan dere jo bare ha deltidsjobb ved siden av». Det hadde vært en skandale for en hvilken som helst yrkesgruppe. Men siden det gjelder studentene er det tydeligvis helt greit. Det er vel sånn det er når man ikke er regjeringens kjernevelgere.
På Studentersamfundet i Trondheim skal vi denne uken ha følgende resolusjonsforslag: «Studentersamfundet i Trondheim, samlet til møte 3. september, krever at studiestøtten blir fastsatt til 2G, samt at regjeringen iverksetter tiltak for å forhindre umiddelbar fattigdom blant studenter. Dette for å motvirke en utvikling der studenter er stadig dårligere stilt økonomisk sammenlignet med resten av samfunnet».
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.