Anne Jorun Frøseth, baseleder SFO Dalgård og styreleder i Utdanningsforbundet

Leken i skolen tones ned. Det gir dårligere læring for elevene.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Da seksåringen kom inn i skolen i 1997 var et viktig grunnlag at innholdet i førsteklasse skulle bestå av det beste fra tradisjonene i barnehage og skole. Det lå også til grunn en bemanningsnorm som skulle sikre intensjonene i reformen. Det tok ikke lang tid før disse intensjonene ble skjøvet til side, og i dag er situasjonen en helt annen for de minste som starter skoleløpet.

Seksåringen ser ut til å ha blitt den nye syvåringen i skolen. I Kunnskapsløftet er leken nedtonet og til dels oversett som en viktig faktor for læring og utvikling. Intensjonene var at det skulle være tid til lek i undervisningstiden. Sitat fra Reform 97: «Opplæringen skal gi plass for barns undring og utforsking gjennom lek og det skal legges vekt på læring gjennom lek og aldersblandede aktiviteter på hele småskoletrinnet», og det skulle være to lærere i en klasse over 18 elever for å sikre tilstrekkelig tid til hver elev.

Leken er en viktig grunnleggende faktor der mye læres gjennom sosialisering og relasjonsbygging. Dette legger igjen grunnlaget for et godt klassemiljø, robuste, selvregulerende barn og barn som føler sosial tilhørighet. Det er behov for å sikre denne tiden, der leken er i fokus og skape tid og rom for spontan lek.

Gode relasjoner er grunnleggende faktor for læring. Det å bli sett og anerkjent gir oss trygghet til å være den vi er. Skolen skal støtte elevene i deres personlige utvikling og identitetsutvikling. Den skal legge til rette for gode mellommenneskelige relasjoner og arbeide systematisk med det sosiale rundt eleven. De minste barna skal få muligheten til å leke og få fritidserfaringer. Dessverre er det for mange styrende krav fra politikere som gjør dette vanskelig. De mangler kunnskap om barns lek og hvile, og presser på med kompetansemål, organisering og overstyrte timeplaner.

Læring er kompliserte prosesser som krever at en har ulike innfallsvinkler til elever. Det må legges ned en innsats for å bli godt kjent med elevene og se hva den enkelte har med seg. Allerede fra 1.klasse må læreren være tett på. Dette kan være vanskelig da skolen har i økende grad et fokus på akademiske mål og formell læring, på bekostning av lek og estetiske fag. Trondheim kommune har et mål om at det skal være så få som 15 elever i klassen, men i realiteten har svært mange lærere fra 20-26 elever, ifølge en undersøkelse Utdanningsforbundet gjorde i fjor. Politikerne ser på gjennomsnittstall, og de blir ikke representative. Med så mange elever blir det vanskelig å legge opp til varierte undervisningsmetoder og læring gjennom lek. Å legge et godt nok grunnlag og bruke tid er viktig med tanke på videre læring og for å skape kultur for læring.

Når skolen har så stort fokus på de teoretiske fagene, gir det mindre muligheter for inkludering. Vi går i motsatt retning og kutter ned på det som forskningen mener gir positive læringseffekter. En god skole handler ikke om flere timer i skolen, flere tester eller flere karakterer. Læreren har mange store oppgaver med å håndtere de ulike elevene som skal inn i samme skolen og det er høye forventninger til 6-åringen. De minste trenger mestring fremfor prestasjoner, og mer estetiske fag. Selve undervisningen skal fremme inkludering, som igjen er med på å fremme en god læringskultur og kvalitet i skolen. Tendensen til målstyring ser også ut til å komme inn i barnehagen med Stortingsmelding 19: Tid for lek og læring. Den peker i retning av mer voksenstyrte og målrettede læringsaktiviteter i barnehagen.

De grunnleggende ferdighetene er viktige for å fungere i samfunnet. Elevene skal få tro på seg selv, tørre å prøve og feile, og se på det å gjøre feil som en del av læringen. De voksne må ikke skynde barnet videre, men barnet må få tid til å finne veien selv. Skolen skal møte elevene med tillit, respekt og krav og gi de utfordringer som fremmer danning og lærelyst. Praktisk virke og læring gjennom erfaring kan være med å skape mestringsfølelse og lærelyst. Forskning viser at elevene ofte blir bedre i alle fag når de får brukt sine evner i estetiske fag. Dessverre har det den siste tiden blitt mindre fokus på de estetiske fagene og den funksjonen disse har. Estetisk kompetanse er en av tingene man skal lære i skolen, og det inspirerer til lesing og lytting. Det kan også være en døråpner for de barna som strever. Elevene gis muligheten til å være mer aktive deltakere, og ikke bare være passive mottakere. Å lære å forstå seg selv er sentral lære, samt forståelsen av andre gjennom samarbeid. De estetiske fagene betyr mye for mange og skolens viktigste oppgave er å ruste elevene for framtiden, å utvikle selvstendighet og å fremme evner til å styre sitt eget liv.

Overgangen fra barnehage til skole er stor, og mange seksåringer har problemer med å kontrollere armer og bein. Barnets liv står i en omveltende fase og det stilles høye krav til konsentrasjon og læring. At barnet er skolemodent betyr ikke at det skal mestre å sitte stille på en stol og lytte konstant til læreren. Barn må få delta aktivt i hverdagslivet og på denne måten bidra til sin egen læring og utvikling. Lek er læring og den frie leken er barnets viktigste rom. Den åpner opp mulighetsrom der hele personlighetens register kan komme til uttrykk. Den skaper glede, motivasjon og overskudd.

Det er på tide at politikerne lytter til fagfolk og får øynene opp for at lek er ramme alvor.