Sven Egil Omdal, gjesteskribent

Verden slik vi kjente den, endte 8. november. Den nye verdensorden kan bli mye bedre, takket være Donald Trump.

Publisert: Oppdatert:
Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for debattantens egen holdning.

Som så mange europeere har jeg lært meg å sette pris på formiddagens stille og normale timer – før Donald Trump våkner. Så snart han har fått knyttet slipset, er det som om grunnen vi trår på, skjelver.

Hallusinasjonene om tilskuerrekorder og millioner av falske stemmer er bare distraksjoner. Det er politikken som skaper skjelvene. Den reaksjonære revolusjonen drives fram via presidentordrer og twittermeldinger. Alternative fakta dyttes ut i offentligheten, samtidig som forskere, byråkrater og andre forvaltere av egentlige fakta knebles. Mannebarnet har regjert i en uke og vi vet allerede at den internasjonale orden som ble etablert etter den andre verdenskrig, med alle dens åpenbare svakheter, er under rask og aggressiv demontering. Gamle handelsavtaler skal sies opp, nye skal stanses. Murer skal reises, FN nedbygges, menneskerettskonvensjoner oppløses, allianser brytes. Amerika først! USA! USA! USA!

Trumps verden er et nullsumspill. For at han skal vinne, må noen andre tape. Først og fremst Kina, selvsagt, men også alle andre. Fra Berlin melder Der Spiegel at Angela Merkel og hennes stab studerer intervjuet Trump ga til Playboy i 1990. Der anklaget han Japan og Vest-Tyskland for å ha ødelagt USAs tro på seg selv.

USA bruker milliarder på å sikre disse landenes fysiske trygghet, mens de subsidierer produksjonen av varer, les: biler, som er bedre enn det amerikanerne kan lage.

Derfor varsler Trump at EU vil falle fra hverandre, og at det er godt for USA. Derfor skaper han utrygghet om Nato. Han vil tvinge tyskerne til å bruke penger på våpen i stedet for elektriske Mercedes.

Mange av Trumps innenrikspolitiske planer vil bli most i stykker i kongressen. De vil gå seg fast i modifikasjoner og budsjettkrangler. Men utenrikspolitisk har presidenten makt til å gjennomføre ekstreme endringer. Han kan sette den nye globale dagsorden.

Les også: Tre europeiske valg som gir grunn for uro

Noen av aksjonspunktene hans gjør venstresiden totalt forvirret. De vil jo også globaliseringen til livs. Nato-motstand har jo vært deres varemerke. Men forvirringen kan raskt stedes til hvile. Likheten er – som så mye annet med Trump – overfladisk. Høyrepopulistenes førere, og her er det bare å se for seg møtet mellom Trump og Theresa May, vil tilbake til fiktive gullaldre der USA var great og Storbritannia ruled the waves. Progressive har ikke noe å være nostalgisk over. Det er framtiden, ikke fortiden, kampen står om.

Det blir kaos en stund. Men ut av dette kaos kan det skapes en bedre verden. Den reaksjonære internasjonalen, ledet av en personlighetsforstyrret selvnyter, dytter historiens pendel kraftig til høyre. Men hver ordre Trump undertegner, hver frenetisk tweet han sender, hver megaloman tale han holder, skaper potensiell energi som før eller siden blir sterk nok til å drive pendelen motsatt vei.

Og når den kommer, kommer den med en kraft vi ikke har opplevd på generasjoner. Denne energien drev sist lørdag millioner ut i gatene i The Womens March. Den har fått hundretusener til å melde seg på en kommende demonstrasjon til forsvar av forskning og vitenskapelige fakta, The Science March. Den var synlig da guvernør Jerry Brown i California, USAs største og mest moderne stat, tirsdag fylte sin tale om delstatens tilstand med løfter om å bekjempe Trumps klimapolitikk, innvandringspolitikk og helsepolitikk. California blir den amerikanske motstandsbevegelsens hovedkvarter de neste fire årene, med New York som en god utfordrer.

Små geriljagrupper er allerede etablert i mange av de offentlige etatene som ikke lenger får formidle faktisk kunnskap til borgerne. Når den offisielle twitterkontoen blir stengt, og det kommer ordre om at fagfellevurderte studier heretter skal forelegges politiske kommissærer før de kan publiseres, oppretter anonyme byråkrater uautoriserte kontoer. Det er samizdat på amerikansk.

Når Trump setter Amerika først ved å tråkke på alle andre, må resten av verden rette ryggen og vippe av seg åket. Både den svenske og den nederlandske regjering har allerede sagt at de vil lede en internasjonal allianse som skal erstatte bevilgningene til kvinners helse, som Trump trekker tilbake. Når USA kutter støtten til FNs klimapanel, bør Norge få andre land med på å kompensere tapet. Når vi ikke lenger kan lene oss på amerikanerne, må Europa stå støtt alene.

Amerikansk presse merker også energien. Tirsdag brøt The New York Times en barriere da de i en overskrift på første side kalte en av Trumps løgner for en løgn. Slike ord har hittil hørt hjemme på kommentarplass.

Pressen står i veien for Trumps ønske om å etablere et alternativt univers der borgernes orienteringsevne er så svekket at de ikke kan skjelne mellom sant og usant. Derfor kaller han journalister for «de mest uærlige mennesker på kloden».

Men pressen har oppdaget den positive effekten av å bli kalt uærlig av en uforbederlig løgner. Jeg har lenge spådd en renessanse, en gjenfødsel, for seriøs journalistikk etter mediekrisen. Nå er den i gang, forløst av Trump.

Trump bruker ikke datamaskiner. Han er isolasjonist. Han er klimafornekter og fremmer av økonomisk ulikhet. Men verden etter Trump kommer uansett til å være digital og global, den må være bærekraftig og den bør være rettferdig. Det siste er en utopi, men hvor var venstresiden uten utopier?

Når pendelen svinger, vil den ha større kraft enn noen gang siden 1945. I mellomtiden må vi utnytte morgenens rolige timer til å si til hverandre som bedre amerikanere enn Trump gjorde da tiden var mørk og motstanden sterk: Keep hope alive!

Følg på twitter.com/svelle