Oslo: Er det mulig å ta så feil? Nye tall viser at norske industriarbeidere er langt billigere enn alle har trodd.
Like etter at Erna Solberg, Siv Jensen og Tord Lien hadde frokostmøte med oljeeliten i statsministerens representasjonsbolig i går, la utvalget som setter dagsorden for lønnsoppgjørene frem sin rapport. Den slår fast at norsk produktivitet slett ikke er så dårlig som før antatt. Målt mot handelspartnerne i EU, har de samlede lønnskostnadene for norske industriarbeidere vært nesten 20 prosent lavere enn før antatt.
Statsministerens agenda i går var bekymringen for svekket norsk konkurransekraft. Det er regjeringens viktigste sak å øke produktiviteten, forenkle og fornye. Veien er å konkurrere bedre og gjøre det enklere å lykkes. Derfor inviterte statsministeren oljefiffen i går, altså de som står i spissen for at statskassen renner over av penger. Dette var starten på en serie toppmøter, basert på sviktende konkurransekraft og en industriell produktivitet i antatt nedgang.
Tallene fra det tekniske beregningsutvalget viser at tendensen er mer positiv. Konkurranseevnen er ikke så svak som før antatt, og det er ikke ventet en svekkelse, men en liten bedring i år. Utvalget, der alle parter er med, har gått på litt av en tabbe. Staten, NHO, LO, YS, KS, Unio - ja, de er der alle sammen, har gått god for tallene, og har ansvar for fadesen. Er de nye tallene riktige, har de bommet så det suser som grunnlag for lønnsdannelsen. Tallene fra utvalget har også lagt premisser for arbeids- og næringslivet, og politiske prioriteringer.
For fagbevegelsen minner beregningsutvalgets nye data om en gullpakke, levert dagen før LOs representantskap skal avgjøre årets lønnskrav og oppgjørsformen for hovedforhandlingene. For regjeringen kan de nye tallene bidra til å svekke kampanjen for bedre produktivitet og konkurransekraft. Kraften kan miste litt styrke med de nye tallene. De gamle, som politikken var basert på, var råtne, ifølge det tekniske beregningsutvalget.
Men, klart, det er mye å ta tak i. For vi ligger langt bak våre handelspartnere i produktivitet, unasett. Men vi tar det igjen på andre områder, viser rapporten.
Problemet ekspertene ikke helt finner ut av, er at vi uansett klarer oss usedvanlig bra. Olje og gass er selvsagt gull verdt for statsfinansene. Fastlandsindustrien går også godt. Prisveksten er fortsatt lav, litt lavere enn arbeidsledigheten. Sysselsettingen er høy, og kjøpekraften for folk flest har gått opp fordi reallønnen hvert år har vært høyere enn inflasjonen.
Mange eksperter har siden finanskrisen i 2008 spådd dårligere tider. Men det har ikke slått til. Spåmennene har tatt feil, her hjemme og ute. Økonomien også i de viktigste EU-landene viser nå litt oppgang.
Her hjemme går det svært godt. De som tror på en nærstående krise har noe å slite med. De som tror det kan gå bra, men at det ikke blir så lett, har noe å tenke på. De som tror på de nye tallene, som viser at det går så det suser, og vil gjøre det i overskuelig fremtid, kan glede seg.
Tvilen er: Holder de nye tallene, siden de gamle analysene viser at selv de beste kan ta feil? Uansett; LO-pampene kan starte med en god frokost i dag.