Trygve Bragstad ønsker (igjen) en debatt om parlamentarisk styringsform i en kronikk i Adresseavisen og viser til at han selv var med på å utrede dette i 1998. Da hadde det kanskje ikke vært urimelig å forvente at Høyre har forslag til å løse alle de problemene en slik modell fører med seg.

Bragstad tar feil på flere vesentlige punkt i kronikken, bl.a. når han slår fast at hovedargumentet mot er kostnaden. Han har rett i at parlamentarisme vil koste vesentlig mer. Vi vil ende opp med langt flere heltidspolitikere enn i dag. Da Tromsø hadde parlamentarisme, hadde de omtrent 50 prosent flere heltidspolitikere enn Trondheim har i dag.

Vi tror ikke parlamentarisme er veien å gå, men kostnader er likevel ikke hovedargumentet – det er åpenhet. Skal vi sikre tillit til politiske prosesser må vi ha mer, ikke mindre, åpenhet.

I en formannskapsmodell som vi har i Trondheim er alle faglige råd og anbefalinger tilgjengelige for alle – både for posisjon og opposisjon, men også for alle andre. Alle har fullt innsyn og alle kan få kjennskap til de prosessene som går.

Slik er det ikke i det systemet Bragstad drømmer om. Når et byråd leder administrasjonen, går all informasjon gjennom byrådet. Tilgangen til informasjon er ikke lenger likt fordelt. Et byråd kan også starte prosesser uten å informere om det gjennom såkalte «forberedende byråd» eller «byrådskonferanser». Prinsippet om at byråd skal kunne holde dette unna offentligheten har faktisk vært så viktig for Høyre at de sørget for å endre offentlighetsloven nettopp på dette punktet. De som vil ha detaljene kan søke opp "Dokument 8:85 L (2014–2015)" som er fremmet av bl.a. Høyres Ingjerd Schou.

Høyre sin stortingsrepresentant Peter Christian Frølich skrev følgende i en kommentar i Bergens Tidende da han skulle begrunne behovet for hemmelighold: «Jeg ser nok at enkelte ivrige gravere ikke vil være fornøyde over at ikke alle dokumenter i en sak skal være offentlige tilgjengelige. Men vi vil få en langt mer effektiv drift av kommuner på denne måten». Det er til å grine av.

Høyre ynder å understreke at det er grenser for politikk. Problemet er at Bragstad her fronter en modell hvor det ikke er klart hvor de faglige anbefalingene slutter og hvor politikken starter. Flere har (med rette, vil vi si) kritisert dagens regjering for å være uklare på hva som er faglige råd og hva som er politiske prioriteringer i håndteringen av covid-19 og de innstrammingene som kom før jul. Er det virkelig slike situasjoner Bragstad ønsker, hvor faglige råd og politiske prioriteringer ikke kan skilles fra hverandre?

Vi skal imidlertid gi Bragstad honnør for å invitere til en bred forankring av en modell. Utfordringen er hvem han skal forankre den hos. Når nå også Venstres Erling Moe har gått ut og sagt at dette ikke er noe vi trenger nå, er det kun tre av bystyrets partier som har signalisert at de er for. Og da Bragstad, da kommer du ikke til de 45 representantene du trenger for å få dette innført. Heldigvis. SV vil heller jobbe for mer åpenhet, ikke mindre.

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Politisk redaktør Siv Sandvik holder deg oppdatert: Abonner på hennes nyhetsbrev her!