Sverige og Finland er et skritt nærmere Nato-medlemskap, men det skjer ikke uten forvirring og spekulasjoner.
Forrige uke hevet Tyrkia sitt veto mot søknadene i bytte mot en rekke politiske innrømmelser. Men avtalen som ble signert på toppmøtet i Madrid, kommer med en bismak.
Tyrkia hadde en kravliste på fem punkter for å godkjenne de nye nordiske medlemmene. Det mest omtalte var kravet om utlevering av 33 navngitte personer, de fleste med kurdisk opprinnelse, som Tyrkia mener er terrorister. De fleste av disse bor i Sverige og er politiske flyktninger. Saken har vært heftig debattert.
Etter at partene kom til enighet i Madrid, uttalte Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan at Tyrkia «fikk det de ville ha». Han kalte avtalen «en diplomatisk seier for Tyrkia».
Men i pressemøtet etter avtalesigneringen holdt han en tale der han kom med helt nye uttalelser. Ifølge den tyrkiske presidenten har Tyrkia fått en innrømmelse om at Sverige skal utlevere 73 personer. Det er et overraskende utspill som skaper mye usikkerhet.
Det er ikke kjent hva avtalen inneholder. Hvor mange eller hvem som eventuelt skal utleveres. Tyrkia har sagt at de ved et avtalebrudd kan komme til å stoppe prosessen igjen. I en uttalelse til svensk presse skrev Sveriges justisminister at ingen svenske statsborgere skal utleveres. Utenriksminister Ann Linde vil ikke kommentere saken i det hele tatt. Det skaper både forvirring, spekulasjoner og frykt blant kurdere i Sverige. Det er svært uheldig.
Tyrkias president Erdogan sitter med ansvaret. Han er en autoritær statsleder som strever med oppslutningen på hjemmebane. Nå bruker han den svenske og finske søknadsprosessen til å øke sin støtte i befolkningen. Det er falsk diplomati fra en presset populist.
Situasjonen nå krever at både Nato, Sverige og Finland er så åpne som mulig for å unngå misforståelser og mer uro knyttet til prosessen videre. Gitt den spente sikkerhetssituasjonen har Nato ikke tid til flere populistiske påfunn.