Etter at Hans Stenøien og jeg publiserte en kronikk i Adresseavisen den 18. juni, har ikke uventet debatten om kirkeruinene i Søndre gate tatt fyr. Kort sagt handler det om ruinene kan eller ikke kan være Klemenskirken, slike museumsutstillingen kommuniserer. I kronikken legger vi til grunn NIKUs arkeologiske rapport som ble lagt fram sommeren 2021, som også ble kommunisert i kronikkform av prosjektleder Anna Petersén kort tid etter.
Det NIKUs rapport sier er at de nyeste dateringene svekker hypotesen om at dette er den opprinnelige Klemenskirken, fordi funnene som er gjort under kirkeruinen er minst 40 år yngre. Ettersom det gjenbrukte bygningstømmeret i kirken er datert til perioden mellom 1010–1020 holder vi, både i rapporten og i kronikken, muligheten åpen for at det kan være snakk om flytting og gjenbruk av materiale fra en eldre kirke eller en annen høystatusbygning.
Axel Christophersen avviser denne hypotesen og omtaler argumentene som svake og konstruerte, og det samme gjør Terje Brattli. I et intervju i Adresseavisen tidligere denne uka kommer Erik Jondell inn fra den motsatte kanten. Han mener at vi har vært for bombastiske i å avvise hypotesen om Klemenskirken. Det er verdt å minne om de faktiske argumentene bak NIKUs hypotese.
Tvilsomt at Klemenskirken ble flyttet
Den aktuelle kirken (Kirke A) ble satt opp på stedet siste halvdel av tusentallet, men alt det bevarte tømmeret kirken er laget av, kan dateres til 1010-1020. Dateringene, samt at tømmeret er ensartet, det vil si er av samme tresort og har lik kvalitet og dimensjoner, kan indikere at tømmeret stammer fra én og samme bygning som ble flyttet til dit.
Vi kan ikke vite hvilken funksjon bygningen hadde før den ble flyttet, men det er ikke urimelig å anta at det kan ha vært en kirke. Da Kirke A ble satt opp, ble det lagt biter av et stort kleberkar, som av eksperter er tolket som en døpefont, i stolpehullene. Denne døpefonten, som må ha tilhørt en eldre kirke, ble knust, brent og lagt i stolpehullene. Kanskje stod døpefonten i kirken som ble flyttet?
Gjenbruk av bygningsmaterialer var ikke uvanlig. Da kirke A gikk ut av bruk og ble erstattet med en ny kirke, beholdt man enkelte bygningsdeler fra kirke A – trolig for å skape kontinuitet. Det er derfor ikke urimelig å tolke døpefontfragmentene og det eldre tømmeret som uttrykk for samme gjenbrukspraksis. Å sette navn på denne «opphavskirken» er umulig, men her kan vi ikke utelukke Klemenskirken som en kandidat.
– For tidlig å fastslå noe om Klemenskirken
Vi holder hypotesen om flytting åpen, men avviser ideen om at Olav Haraldsson kan ha ligget på alteret vi fant i Søndre gate. Men hvorvidt navnet, «Klemenskirken», kan knyttes til de fem kirkefasene vi fant i Søndregate er umulig å bevise, det greier verken Christophersen, Brattli, Jondell, eller NIKU.
NTNU Vitenskapsmuseet og NIKU har nå i fellesskap lagt til rette for videre prøvetaking. Målet med det er å få fram data som kan drive forskningen på det tidlige kirkelandskapet i Trondheim videre. Slik håper vi å berike den framtidige faglige debatten. Den ser vi fram til!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe