I NTNU og Statsbyggs foreslåtte detaljregulering til delområde tre av Campussamlingen har de glemt en viktig ting – ringvirkningene for frivilligheten som bruker Dødens dal. Vi ser derfor nå et behov for å opplyse om dette. Atter en gang.
Det er en mye omtalt problematikk at Gløshaugen-platået er omkranset av kvikkleire, som gjør det til et vanskelig sted å bygge. Vi har derfor forståelse for at dersom man ønsker en Campussamling og utvikling av dette området må det støttefyllinger til. Dette har vi tatt med oss inn i tidligere høringssvar til NTNU og Statsbygg, i tillegg til møter der vi har hatt mulighet til å gi våre innspill. Vi er derfor bekymret når våre behov ikke blir møtt i det foreslåtte planforslaget fra NTNU og Statsbygg.
Reguleringsplanen for samling av NTNUs campus
Det er foreslått å tillate at sikringstiltak i Dødens dal skal etableres i to etapper. Det betyr to etapper hvor Dødens Dal ikke vil være mulig å bruke til aktivitet. Der én etappe allerede skaper store negative konsekvenser for våre organisasjoner og drift, kan to etapper føre til at Dødens Dal endelig vil leve opp til sitt navn. En dal uten aktivitet, studentfrivillighet og kulturliv.
Problemet med å planlegge for to etapper er at verken NTNU, kommunen eller Statsbygg kan gi et estimat på når andre etappe av støttefylling i Dødens Dal vil skje. Denne usikkerheten kommer til å redusere kvaliteten på anlegget som et idrettsareal. Dette vil gjøre at området ikke kan oppgraderes eller videreutvikles før begge etappene med fylling er gjennomført. NTNUI, Norges største idrettsklubb med over 15 000 medlemmer, er driftere av Dødens Dal. Hver dag er Dødens Dal i bruk av NTNUI sine idretter. Dersom man mister tilbudet til å kunne tilby idrettsgruppene treningstid campusnært og rimelig, vil det føre til medlemstap. Med andre ord, færre studenter i fysisk aktivitet. Alt fra vennegjenger og linjeforeningsfotball til 3. divisjonslag i fotball trener på kunstgressbanen hver uke, og sandvolleyballbanene er fullstappet av aktivitet gjennom hele sesongen.
Campussamling på Gløshaugen er negativt for NTNU
Det er ikke bare NTNUI og andre studentidrettsforeninger som får boltre seg i Dødens Dal. Annenhver høst er Dødens Dal UKAs viktigste konsertarena. Slik dalen er i dag har UKA mulighet til å holde konserter for over 6000 publikummere. Disse arrangementene er nødvendige for UKA sin økonomi. For å arrangere festival i området er man avhengig av to rømningsveier; en langs inngangen i nord, og en sørover gjennom dagens sandvolleyballbaner. Hvis det fylles i to etapper vil høydeforskjellen mellom kunstgressbanen og sandvolleyballbanene, før etappe to ferdigstilles, bli så høy at rømningsveien ikke kan brukes. Med andre ord, Dødens Dal vil bli ubrukelig også for UKA, helt fram til begge etappene er etablert.
Hva er ringvirkningene av en ubrukt Dødens Dal? Dersom UKA ikke kan arrangere festival i Dødens Dal vil det gjøre at Samfundet mister en viktig del av sin inntekt. Overskuddet som kommer fra UKA er avgjørende for Studentersamfundet sin drift, og er viktigere enn noensinne etter at nybygget til Studentersamfundet står ferdig januar 2024. Når nybygg står klart i 2024 har Studentersamfundet et nesten dobbel så stort bygg å fylle med aktivitet. Dette kommer til å være ressurskrevende, og gjør at den økonomiske sikkerheten UKA er for Samfundets drift er enda viktigere enn tidligere. Dersom Studentersamfundet ikke får den økonomiske sikkerheten, risikerer man at det går på bekostning av våre frivillige.
Hvem kan bygge campus best og billigst?
Vi kan derfor ikke få understreket nok hvor viktig det er at fyllingen av Dødens Dal må skje i én fase. At fyllingen i det hele tatt må utføres, vil gjøre at vår frivillighet og vårt tilbud til studentene i Trondheim vil være begrenset i en periode. Hvis vi derimot må gå gjennom dette i to runder, er vi usikre på om foreningene våre vil overleve konsekvensene av mindre aktivitet. Det håper vi at NTNU, Statsbygg og Trondheim kommune er enige med oss om at det ikke er verdt å risikere. Vi er brukerne av Dødens Dal, og på dette området har vi ikke blitt hørt. Vi ber derfor om at Trondheim Kommune sikrer at støttefyllingene i Dødens Dal skjer i én etappe, med forbehold om at frivilligheten og aktiviteten i Dødens Dal skal spares så langt det er mulig. Og vi ber om en bedre involvering av brukerne i Dødens Dal slik at vi i fremtiden ikke må lese gjennom detaljreguleringsplaner med en klump i hals.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Politikerne har vunnet seire med bismak
– Utrolig skuffa over forslaget fra Statsbygg