Nydelig romantisk drama om et polsk par under Den Kalde Krigen, leder klart i kampen om Gullpalmen.
Etter en viss stigning i Cannes, ble det fredag endelig presentert en film som framstår som en sterk og opplagt kandidat til Gullpalmen. Den polsk-britiske regissøren Pawel Pawlikowski fikk Oscar for sin forrige film, «Ida» (2011) med boring i polsk krigstraume, sett fra 1960-tallet.
Hans nye film «Cold War» er ganske annerledes, men den har også flere fellestrekk. Den er utsøkt fotografert i svart-hvitt, en nytelse å se på, bilde for bilde. Den utspiller seg fra slutten av 40-tallet til midt på 60-tallet. Joanna Kulig som sang i en birolle i «Ida», synger og spiller i hovedrollen her.
Filmen skildrer en dirigent og orkesterleder som i 1949 faller for en ung kvinne han plukker til å delta i gjenreising av polsk folkemusikk. Ensemblets arbeid verdsettes av de kommunistiske myndighetene, som vil bruke dem som kulturelle ambassadører over hele Øst-Europa. Etter en konsert i Berlin hopper én av dem av til Vesten, mens den andre blir igjen bak Jernteppet.
På bare drøyt 80 minutter, får filmen fortalt forbløffende mye, i en original kaldkrigsthriller hvor det romantiske dramaet mellom hovedpersonene brukes til å skildre tid, paranoia og mentalitet i epoken.
Selv om filmen ikke har filmmusikk i tradisjonell forstand, males stemningen med musikken de to spiller og synger, fra folkemusikk og propagandasanger til jazzeksil i Paris. På pressekonferansen etter premieren sa regissøren at han egentlig hadde tenkt å filme historien i farger, men at de måtte ombestemme seg. – Det var ikke farger i Polen på den tiden, sier fotograf Lukasz Zal, som også fotograferte kinoaktuelle «Loving Vincent» og «Ida».
Pawlikowskis oscarvinner «Ida» ble møtt med sterk kritikk av polske nasjonalister, som hevdet filmen var unasjonal fordi den antydet at det ikke var tyskerne alene som hadde alt ansvar for jødeutryddelsene i Polen. Da statlig polsk tv viste filmen i 2016, fikk den en kritisk introduksjon. – Jeg er ingen fan av den nasjonalistiske retorikken som har blitt moderne, sa Pawlikowski kort om sitt forhold til fødelandet.
Ikke like god som «Cold War», men solid og så velspilt at den kan være aktuell for skuespillerpriser, er franske «Sorry Angel» av Christophe Honoré. En erkefransk film fra tidlig 90-tall om en aidssyk forfatter i 40-åra og hans forhold til en 20 år yngre litteraturstudent.