Vi kan ikke ha en stortingspresident som gang på gang viser sviktende dømmekraft og rolleforståelse.

Budsjettsprekker av episke proporsjoner, tunneler og Frimurerlosjen. Nei, det handler ikke om plottet i sesong to av «Valkyrien», men om stortingspresident Olemic Thommessen. Under hans ledelse har presidentskapet ledet et byggeprosjekt på Stortinget. Kostnadene har sklidd fullstendig ut. Siden 2014 har regningen for skattebetalerne vokst fra 1,1 til 2,3 milliarder kroner.

LES SAKEN: Tok hensyn til handelsstanden og frimurerlosjen

En tunnel Frimurerlosjen ønsket seg, står for 300 millioner av ekstrautgiftene. Frimurerne ville at innkjøringstunnelen til Stortinget skulle flyttes vekk fra Wessels plass, der losjen ligger. Slik gikk det også. Med tanke på at Thommessen har en fjong tittel i frimureriet («Høyt lysende Salomos betrodde broder»), har landets konspirasjonsteoretikere fått en veritabel gavepakke. Også vi som tror Thommessen når han sier at han ikke har snakket med frimurerne, har fått mer nok å lure på.

For noen uker siden bedyret Thommessen at alt var på stell i byggeprosjektet. Så viste det seg at prisen hadde økt med 500 millioner ekstra, fra 1,8 til 2,3 milliarder. Foreløpig har det endt med at stortingsdirektør Ida Børresen går av, kort tid før hun skulle pensjoneres. Hvis Thommessen har visst om den nye budsjettsprekken siden oktober uten å melde fra til Stortinget, slik Børresen har antydet, bør han gå av.

Det burde han antakelig gjort allerede. Thommessen er formelt sett landets høyest rangerte borger. Bare kongen har høyere rang enn stortingspresidenten. En slik rolle stiller høye krav til kompetanse, tillit og ryddighet. Det er krav Thommessen gjentatte ganger har vist at han sliter med å leve opp til.

I 2015 brukte Thommessen presidenttittelen i et brev til britiske skattemyndigheter. Bakgrunnen var en konflikt om Mischca Trust, et fond Thommessen opprettet på vegne av slektninger av Maria Bjørnson, oldebarnet til Bjørnstjerne Bjørnson. Fondet lå i skatteparadiset Guernsey, og Thommessen mente at fondsforvalterne hadde brutt loven.

I brevet skrev Thommessen blant annet «Selv om jeg skriver til deg som privatperson, er jeg stortingspresident i Norge. Mitt arbeid med Mischca Trust er godt kjent i offentligheten i Norge, og statsministeren har kommet med en uttalelse om saken. Hun støtter meg i mine forsøk på å vinne frem.» Thommessen understreket at han skrev som privatperson, men hvis du synes det høres ut som om han misbrukte sin politiske stilling til å presse britene, er du ikke alene.

Problemet var at Solberg aldri hadde gitt Thommessen noen slik støtte. Aftenposten skrev på lederplass at saken var alvorlig, og måtte få et etterspill. I stedet endte det med at Thommessen «la seg flat som en pannekake». Statsministeren og Stortinget godtok unnskyldningen, og snipp, snapp, snute, så var Guernsey-eventyret ute.

LES LEDEREN: En erfaren politiker som Listhaug bør vite bedre

I fjor konkluderte kontroll- og konstitusjonskomiteen to ganger med at stortingspresidenten hadde opptrådt kritikkverdig. Den første gangen handlet det om et utvalg som skulle evaluere EOS-utvalget, som i sin tur kontrollerer de hemmelige tjenestene. Thommessen skal ha endret utvalgets mandat, uten å spørre Stortinget. I tillegg ble et brev fra utvalget til Stortinget liggende i sju uker. Michael Tetzschner (H) sa at presidentskapet hadde brutt loven.

Den andre gangen handlet det om budsjettsprekkene i byggeprosjektet. Riksrevisjonen mente at statens anskaffelsesregler hadde blitt brutt, at kostnadskontrollen var dårlig og at prosjektet var dårlig organisert. I tillegg hadde Thommessen gitt mangelfull informasjon om kostnadene til Stortinget.

Kontrollkomiteen sa den gangen at presidentskapet ikke forsto «Stortingets konstitusjonelle oppgave». At stortingspresidenten blir anklaget for å ikke forstå organet han skal lede, vitner om en rolleforståelse som står til stryk.

I fjor støttet Høyre Thommessens presidentkandidatur. Allerede den gangen var det tvil i partiet om det var et riktig valg. Byggesaken bør bli dråpen som får begeret til å renne over.

Presisering: I en tidligere versjon av denne artikkelen sto det at Aftenposten mente at Thommessen burde gå av etter Guernsey-saken. Så langt gikk ikke avisen. Lederartikkelen slo likevel fast at det var en alvorlig rolleblanding, som måtte få et etterspill i Stortinget.

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter