En app som gir deg ti prosent, er ingen revolusjon, bare en videreutvikling av noe andre matvarekjeder har holdt på med i mange år.
- Ikke dumt. Dette kan vi spare en del kroner på, var reaksjonen hos mange da Rema slapp katta ut av sekken onsdag. - Gjelder det også øl, var et av spørsmålene som meldte seg tidlig.
App-en som kan gi deg ti prosent på de varene du handler mest, er likevel en nedtur, siden Rema selv hadde skapt så store forventninger med sin Æ-kampanje.
Spekulasjonene florerte da Rema i romjula hengte opp store Æ-er på strategiske steder: Lager de endelig et godt system slik at du kan få brød og melk hjem på trappa? Tilbyr de et helt annet og mye større vareutvalg? Vil Rema endelig ta full kontroll over matproduksjonen helt fra kua til ostedisken? Får vi Rema-ansatte bønder med en stor Æ på ryggen? Skal Reitan-familien selge hele imperiet eller deler av det? Ville de starte en ny kjede med butikker?
Når Rema bruker en Æ, er de ute etter å stimulere egoismen som allerede er mer enn stor nok fra før?
Rema ville ikke si et ord om hva reklameskiltene betydde, og markedsføringsverdien ble dermed voldsom. Vil du ha oppmerksomhet, er det lurt å skape nysgjerrighet. Mediene hengte seg på, for Rema og de andre matkjedene har så stor betydning for alles dagligliv at de må følges med argusøyne.
Mange ble skuffet da nyheten endelig ble kjent. De hadde hørt snakk om en revolusjon i matvarebransjen, så fikk de bare servert en medlemsfordel. Det er knapt nok en nyhet. Norgesgruppen har i mange år hatt sitt Trumf-kort, Coop har hatt en medlemsrabatt i alle år.
Begge er Remas storebrødre. Nå følger lillebror etter, vel og merke med et rabattsystem som forbrukerne kan spare betydelige summer på. Ti prosent på melk, brød, ost og kyllingfilet blir mange penger i løpet av et år.
Dermed har Rema skjerpet konkurransen, og det var nok mye av hensikten, ved siden av et håp om større fortjeneste. Riktignok går det bra med Rema, men Reitan-familien er så ambisiøs at de sikkert ikke anser det som godt nok. Blant de tre store i matvarebransjen var de oppe på andreplass i 2013, før de falt ned igjen til tredjeplass to år senere.
I det øyeblikk Rema slapp sin «nyhet», begynte Norgesgruppen og Coop ganske sikkert å klø seg i hodet. De kommer til å pønske ut mottrekk som antakelig kommer forbrukerne til gode. Bunnpris vil følge etter, men er desidert minst og har ikke samme konkurransekraft.
I slike situasjoner kan kampen mellom de tre matvaregigantene komme forbrukerne til gode. Men Norge har fortsatt høye matvarepriser, og selv om interessen for sunn og god mat har økt sterkt de siste årene, er vareutvalget i Norge atskillig dårligere enn i for eksempel Sverge.
Når matomsetningen er konsentrert på så få hender, fører det til at de tre store får uforholdsmessig mye makt. Det var også hovedpoenget til utvalget som i 2011 gransket norsk dagligvarebransje.
Utvalgets leder, Einar Steensnæs, sa før jul at tross en positiv utvikling på noen områder, har den uheldige utviklingen fortsatt, uten at regjeringen har grepet inn med reguleringer. Ett av problemene med kjedenes ensartede butikker, er at mange produsenter ikke slipper til i hyllene.
Ti prosent rabatt på de ti mest kjøpte varene skaper heller ikke større mangfold. Tvert imot vil folk holde fast på nettopp de ti. Æ-en kan dermed føre til en innsnevring i matvaretilbudet. Det er dårlig nok fra før.