At britiske kongelige på besøk i Norge velger å kaste glans over en norsk tv-serie, kunne aldri ha skjedd før nå, etter «Skam».

Det første offisielle besøket i Norge til prins William og hertuginne Kate kan tolkes på mange måter. Kulturelt sett viser det hvilken revolusjon norsk tv-drama har gjennomgått de siste åra. Nordmenn har gjennom generasjoner sett og beundret britiske tv-serier. At den britiske kongefamilien kommer til Norge for å la seg inspirere av en tv-serie, er et stykke norsk kulturhistorie. Deres møte fredag med menneskene bak «Skam» og ungdom fra skolen serien utspiller seg rundt, gir en spesiell fjær i hatten til det norske «Skam»-eventyret.

Det er fullt mulig å se for seg at kong Olav på besøk i England på 70-tallet kunne møtt sentrale personer fra «Herskap og Tjenere» eller «Familien Ashton» eller at dronning Sonja og kong Harald hadde hatt glede av et møte med skaperne av «Downton Abbey» eller «The Crown». Hadde noen koblet dronning Elizabeths besøk i Norge i 2001 med populære norske tv-serier den gang, som «Fredrikssons Fabrikk» eller «Karl & co.», ville det ha vært en majestetsfornærmelse.

Kongelig møte: Prins William av Storbritannia og hertuginne Kate besøker Norge. Hertuginne Kate (t.v.) hilser skuespillerne Ulrikke Falch fra «Skam» under sitt besøk til Hartvig Nissens videregående skole i Oslo der dramaserien ble spilt inn.

Fra å være en nasjon som har sett opp til britisk tv-drama, litt med topplua i hånda, har norsk tv-drama blitt en internasjonal markør vi godt kan smykke oss med. «Skam» er i særklasse som ungdomsdrama i verdensklasse, med en gjennomslagskraft ute og hjemme uten like. Grammy-pris til «Mammon 2» i fjor og internasjonal ros til og nyinnspillinger av flere norske serier, tyder på at det norske tv-serie-løftet er noe mer enn et blaff.

TV og film kan gjøre mye skade og gagn for en nasjons kulturelle selvbilde, samt på hvordan nasjoner ser på hverandre. I Norge har vi hatt en tendens til å mene og tro at svenskene og danskene alltid har vært og vil være bedre enn oss på film og tv. Slik er det faktisk ikke lenger. En slags trøst hos oss har vært at finnene alltids er verre. Den finske eksporten av fjernsynsteater til Norge på 70- og 80-tallet har sannsynligvis gjort mer skade for det norske bildet av Finland enn noe annet de siste 50 åra.

Foruten skepsis til finsk kultur, har mange nordmenn som ikke bor i Oslo et anstrengt forhold til hovedstaden. Mye handler om sentrum og periferi, at mye makt og mange av bildene vi får av Norge er fra Oslo. Osloarroganse er et reelt problem, men det er også påfallende hvor mange nordmenn som snakker ned Oslo som en stygg og lite hyggelig by, uten å ha satt seg skikkelig inn i byens beste sider.

Den nye og gode norske tv-serien «En Natt», som også kommer i internasjonal versjon, kan muligens bidra til å nyansere mange nordmenns syn på hovedstaden. Som en slags «Skam» for 30-40-åringer viser tv-serien at Oslo, i likhet med norske-tvdrama, kan være mye bedre enn sitt gamle rykte. At den britiske prinsen og hertuginnen for lengst har skjønt det gjennom «Skam», er det bare å glede seg over.

Les også kommentaren «Tom Cruise kommer neppe tilbake»