Pirbadet ble bygget for å bøte på en svært dårlig bassengkapasitet i byen. Anlegget skulle bedre badetilbudet, gi idretten anlegg for trening og konkurranse og sikre kapasitet for svømmeopplæring.
Tross målet om et anlegg også for idretten, tross politisk vedtak om fri hall og baneleie og tross Pirbadets formål om å drive badeanlegg og idrettsarena, så møter klubbene høye leiekrav når Trondheim skal huse landsdelsmesterskapet i svømming for aldersbestemte klasser. Ikke bare kreves høy leie, men den delen av anlegget best egnet til konkurranseformålet er uoppnåelig. Fasilitetene som tilbys innebærer at midtnorske svømmere har dårligere forutsetninger for å kvalifisere seg til det nasjonale mesterskap sammenlignet med svømmere i andre landsdeler.
Idrettens behov var så viktig i begrunnelsen for å bygge Pirbadet, hvordan havnet da 250 svømmetalenter i det minst egnede hjørnet av anlegget når de møtes til årets viktigste dyst?
Hvorfor er fotball viktigere enn livredning?
Jeg mener mye av forklaringen ligger i Bystyrets «uvane» med å vedta bygging av store og omstridte anlegg med lovnad til velgerne om at utbyggingen skal dekke alles behov, men det skal ikke koste så mye. Det legges opp til en umulig driftsmessig spagat. Brukerne av anlegget har dels sprikende interesser og varierende betalingsevne. Breddeidretten har lite å rutte med, og når ikke opp når politiske mål er glemt og markedskreftene bestemmer bruken av anlegget.
Idrettens manglende betalingsevne var vel kjent når idretten – med stor tyngde – ble brukt for å begrunne byggingen av Pirbadet. Hvem har da ansvaret for at idretten får den plassen i anlegget som de var tiltenkt? Kommunen har lagt Pirbadet i en stiftelse som ingen kontrollerer. Vedtektene bestemmer at Pirbadet skal drive badeanlegg og idrettsarena, men skal ikke ha erverv til formål. Gjennom vedtektene er altså Pirbadet gjort medansvarlig for å oppfylle de mål som finansieringen av anlegget er tuftet på.
En stor del av anlegget utgjør fasiliteter for bading og opplæring. Det er 50-meters bassenget, og da særlig den dype delen, som er egnet til idrettsformål. Bassenget er i praksis to 25-meters basseng som brukes uavhengig av hverandre. Idrett i den ene delen hindrer ikke betalende gjester i den andre. Anleggets utforming legger altså til rette for at forskjellige behov ivaretas samtidig, forutsatt at Pirbadet legger til rette for det. Alternativet er å møte idretten med krav om leie på et nivå som i praksis innebærer at mesterskap må arrangeres på grunna.
Kampen for likestilling etter fødsel
Det er ikke bare krav om høy leie som gjør et breddeidrettsarrangement i Pirbadet økonomisk utfordrende. I Pirbadet råder de kommersielle avtalene som ikke tillater dugnadskafé. Pirbadets ledelse glemte formålet sitt da de kommersielle avtalene ble forhandlet. Når klubbene skal rigge for årets største høydepunkt (landsmesterskapet i aldersbestemte klasser), så må besteforeldre, slekt og venner avkreves inngangspenger for at arrangørene skal få inntekt. Det blir ingen vafler.
Jeg forventer ikke at Pirbadet skal stenge under mesterskap, men jeg forventer at idrettsungdom får tilgang til egnede fasiliteter, på vilkår i samsvar med politiske vedtak. Politikerne skal årlig orienteres om driften i Pirbadet. Jeg foreslår at formannskapet ber om en redegjørelse for hvordan breddeidretten ivaretas. Politikerne bør også spørre seg selv om de har gjort sin del av jobben for å sikre realisering av målene for anlegget.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Byen trenger flere barn i sentrum
Ja, man fortjener en takk for å være fotgjenger i Trondheim