Eldre settes på sidelinja av digitale utfordringer, barn og unge mobbes til personlige tragedier over nettet. Det digitale universet - som for mange av oss er en velsignelse i hverdagen - har samtidig stygge mørkesider.
Beskytte barn er jobb nummer én
Jeg har ofte påpekt utfordringene mange eldre har fått: Kortbruk, betaling av regninger på nett og bruk av apper til å løse billetter. Jeg har også skrevet om den nye mobbehverdagen til barn og unge med nettsjikane, utfrysing og trusler.
Nylig så vi et TV-innslag om hvordan barn mobbes ved bruk av emojier, der unge har et egenutviklet «hatspråk». Et språk vi voksne er helt ukjente med. Foreldre i generasjonen etter min har nok en viss peiling på nettbruk – og nettfarer. Men det finnes familier der foreldre og barn lever i to forskjellige, digitale verdener. Utviklinga er dramatisk og skremmende.
Dette kan bli forbudt: – Utnytter forbrukerne ved å skape avhengighet
Når unger i 14-15-årsalderen presses til å begå selvmord etter overgrep eller skjult mobbing og sjikane på nett, da må alle alarmklokker ringe høyt og skingrende! Foreldre og ansatte i oppvekstsektoren er sikkert kjent med forholdene. Hva politikere og sentrale myndigheter vet, aner jeg ikke. Kampen må imidlertid aldri bli bare foreldrenes eller skolenes kamp.
Jeg har ikke løsning eller oppskrift på hva som må gjøres. Det eneste jeg i farten tenker på, er fadderordningene våre barn møtte da de begynte på skolen. At en eldre elev får ansvar for å hjelpe en førsteklassing til rette når han eller hun begynner på skolen. Jeg antar femte- eller sjetteklassinger kjenner nettverdenens farer og kan lede en yngre elev på rett veg. Det blir litt som tankegangen når store firma løser sine utfordringer med hacking ved å ansette unge hackerne selv.
På et rehabiliteringssted møtte jeg unge mennesker i rullestol og med bevegelsesutfordringer. Og det var eldre personer i opptrening og på tur til å bli fysisk friske igjen. Den siste gruppens utfordringer var nettopp møtet med den digitale hverdagen, som bruk av smarttelefon. Akkurat det ungdommene i rullestol var eksperter på. Hvorfor ikke hjelpe hverandre?
Poenget mitt er at vi begynner å tenke på muligheter og løsninger. Vi kan ikke sitte og se på at «det mørke nettet» får overtaket. Den eldre generasjon fortjener et verdig dagligliv, uten å måtte slite med digitale krav de ikke burde ha. I ett av verdens rikeste land har samfunnet råd til å hjelpe. Men det vårt land ikke har råd til, er at vi mister våre unge i selvmord fordi vi ikke finner de nødvendige grepene i kampen mot det mørke nettet!
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe