Wikileaks-gründer Julian Assange kan utleveres til USA, ifølge britiske myndigheter. Det gir grunn til bekymring.

Fredag kom nyheten om at britenes innenriksminister Priti Patel godkjenner utlevering av Wikileaks-gründeren Julian Assange til USA. Det er en skandale for både ytrings- og pressefriheten. Vi er kritisk til hvordan Assange er blitt behandlet i Storbritannia de siste årene – og bekymret for hva som kan vente ham i USA.

Bekymret er ikke Priti Patel, som støtter seg på en juridisk gjennomgang fra britiske rettsinstanser. En utlevering vil ikke true Assanges menneskerettigheter, ifølge en talsperson for innenriksdepartementet. Assange kommer til å bli behandlet bra og få en «rettferdig rettssak», heter det.

Det er imidlertid vanskelig å få øye på rettferdigheten i prosessen mot Assange. I USA står han tiltalt for 17 lovbrudd etter amerikansk spionasjelovgivning. Da Assange og Wikileaks i 2010 og 2011 publiserte nær 500 000 lekkede dokumenter om krigene i Irak og Afghanistan, satte han liv i fare, mener amerikanerne.

Assange risikerer 175 år i fengsel, men kommer heldigvis til å anke britenes beslutning om utlevering. Materialet han bidro til å publisere for over ti år siden, dokumenterte hvordan svært mange sivile hadde blitt drept eller torturert i de krigene som pågikk. Både norske og internasjonale medier publiserte journalistikk om den oppsiktsvekkende informasjonen.

Samtidig er Assange omstridt: Han er blitt anmeldt og etterforsket for voldtekt og overgrep mot kvinner i Sverige. Sakene ble henlagt. Wikileaks har også fått kritikk for å dele stjålet materiale fra russiske hackere om Hillary Clinton under presidentvalgkampen i 2016, da Trump vant.

Men det Assange nå er anklaget for i USA, er noe helt annet: Opplysningene om amerikanske drap på sivile i to kriger på fremmed jord hadde definitivt offentlighetens interesse. Derfor er prosessen mot Assange et angrep på ytrings- og pressefriheten – og beslutningen om å utlevere ham en skandale.