25. februar bør minnes som en skrekkens dag i Trondheim.
Det er viktig å markere og minnes også de vondeste dagene i historien. Lørdag er det 80 år siden det tredje store skipet med norske jøder som last, la ut fra kai i Oslo. Utryddelsesleiren Auschwitz var endestasjon for 158 jøder på lasteskipet«Gotenland». Mange av dem var fra Midt-Norge. Cissi Klein, Julius Paltiel og 52 andre kom fra Trondheim. Vi skylder dem å minnes det som skjedde, men også det mangelfulle oppgjøret med det norske holocaust etter krigen.
Først de siste ti åra har det kommet bøker, dokumentarer og filmer som har fått fram hvor stor andel av de norske jødene som ble myrdet og hvordan norske politifolk bidro til å organisere deportasjonen. Den skammelige behandlingen av overlevende og etterlatte også etter krigen har gjort vondt verre for mange. Det var viktig og bra at NRK omsider fikk laget dokumentarserien «Last: Jøder» i fjor høst, 80 år etter folkemordet.
TV-serien fikk fram hvordan den skammelige behandlingen av norske jøder ikke tok slutt med freden. Jurist og historiker Christopher S. Harpers ferske bok «Det ufullstendige oppgjøret» viser hvordan krigsoppgjøret også sviktet jødene. Politiinspektør i Statspolitiet Knut Rød, som organiserte deportasjonen av de norske jødene, unngikk straff, fordi retten ikke kunne se at han «ytet fienden noen bistand av verdi». Det er kanskje den største skampletten i det norske krigsoppgjøret.
Harper viser hvordan medvirkning til massedrap på jøder ikke gav streng straff. Selv Vidkun Quisling, som ble tiltalt for forsettlig medvirkning til drap på jøder, fant flertallet i retten bare skyldig i uaktsom medvirkning. Quisling hevdet han var ukjent med massedeportasjonen med skipet «Donau» 26. november 1942. Retten fant det ikke bevist at han var klar over at jødene kunne miste livet. Quislings ansvar og viten om hva som ventet jødene som ble sendt med «Gotenland» tre måneder senere, ble ikke en gang drøftet av retten. Det sier mye om hvordan jødenes skjebne og ansvaret for det ble oversett i krigsoppgjøret. Desto viktigere er det å minnes og formidle denne delen av norsk historie. Som ved markeringen på den jødiske gravlunden på Lademoen lørdag.
Henrettelser vi ikke må glemme