Viggo Kristiansen har sonet 20 år i fengsel for et dobbeltdrap og voldtekter han ikke har begått. Skandalen må få konsekvenser for den norske rettsstaten.

Riksadvokat Jørn Maurud ber om at Viggo Kristiansen må frifinnes for drapene og voldtektene han ble dømt for i Baneheia-saken fra 2000. Det finnes ingen tekniske bevis som knytter ham til drapene. Det viser seg at DNA-bevisene i saken peker i retning av at den meddømte Jan Helge Andersen hadde en mer sentral rolle enn det som ble lagt til grunn i den opprinnelige dommen. Det såkalte mobilbeviset underbygger Kristiansens forklaring om at han ikke var ved åstedet da drapene i Baneheia ble begått.

Det er ingenting som knytter Kristiansen til drapene utover Andersens forklaring. Riksadvokaten konkluderer med at Andersens forklaring er preget av «uriktigheter og manglende troverdighet i en slik grad at den vanskelig kan tillegges vekt».

Fredag ble en lettelsens dag for Viggo Kristiansen. Endelig blir han trodd etter å ha kjempet for å renvaske seg i over 20 år. For den norske rettsstaten er det en bekmørk dag. Et av norgeshistoriens verste justismord er straks et faktum.

Skandalen må få konsekvenser. Justisdepartementet skal sette ned et uavhengig utvalg som skal gjennomgå saken. Det er helt nødvendig. Politiets, påtalemyndighetenes og domstolenes rolle må granskes inngående. Vi må finne ut hva som gikk galt, og hvordan vi skal forhindre at noe lignende kan skje igjen.

Vi må også få svar på hvordan Gjennopptakelseskommisjonen kunne avvise Kristiansens begjæringer om gjenopptakelse hele sju ganger. Det var først i fjor at et knapt flertall i kommisjonen endelig besluttet å gjenoppta saken. Kommisjonen, som skulle være en sikkerhetsventil for den norske rettsstaten, har åpenbart ikke fungert etter hensikten.

Riksadvokatens avgjørelse etterlater flere ubesvarte spørsmål om hva som egentlig skjedde i Baneheia den skjebnesvangre dagen i 2000. Av hensyn til de drepte jentene og deres etterlatte, må saken etterforskes videre og oppklares.