Statsforvalterens naturkartlegging gir hodebry for Kommunens ambisiøse planer for Østmarkneset. En sjelden type sopp kan sette en stopper for et omfattende byggeprosjekt, men i stedet for å lytte til kompetansen setter Trondheim Eiendom alle kluter til for å finne en «workaround».
I 2023 skulle man tro at det var konsensus i politikken om å sette økologiske hensyn og bevaring av biomangfold som førsteprioritet. Slik er det ikke.
Til tross for hundrevis av innvendinger mot nedbygging av grøntarealene på Lade jobber Trondheim Eiendom ufortrødent videre med å motarbeide de økologiske innvendingene.
Vi må redde naturen for å sikre fremtiden
Miljøenheten, Naturvernforbundet, viltforvaltningen, og nå Statsforvalteren, har alle varslet viktigheten av å ivareta de økologiske verdiene i området. Kanonhaugen har et av byens siste utilgjengelige viltdrag, hvor blant annet rådyret finner skjul for kalving. Kornkråka er observert, og en rekke planter og dyr lever fortsatt i – og rundt – den økologiske korridoren som strekker seg fra Ladehammeren og ut til Leangen og Estenstadmarka. Til tross for kompetente innvendinger fra naturforvaltninga ser Trondheim Eiendom og kommunedirektøren ikke ut til å endre kurs. Vi er mange som stusser over dette, og som ikke forstår hvorfor makten er fordelt slik den er. Byarkitekten, Byantikvaren og en rekke andre varsler viktigheten av å ivareta byggene og områdets umistelige grønne verdi, mens realpolitikken viser oss det grønne skiftet i praksis. Når boligutviklingsprosjektet nå pågår bør vi kunne forvente mer av en kommune som smykker seg med flotte miljø- og bærekrafts-titler.
Viltnemnda i kommunen varsler at rådyrene vil forsvinne med dagens byutvikling, og at boligene vil forstyrre kløvingsmuligheten for den sårbare rådyrstammen. Det øvrige biomangfoldet likeså. Kommunen har nå en gylden mulighet til å ivareta området på en bærekraftig måte, men da må Kommunedirektøren og Eierskapsenheten få hodet opp av lommeboka. Næringsinteressene bør – i 2023 – ikke være førende for byutviklinga.
Byens eldste drabantby fortjener bedre enn dette
Underskriftskampanjer, og en hel bydel i harnisk viser behovet for en kursendring. De ber om at byggene på området rehabiliteres, at naturen får et vern, og at man skåner den sårbare bynaturen. Å klemme et omfattende prosjekt inn i et rådyrtråkk er ikke forenelig med dette. Det vil alltid være behov for flere kommunale formålsbygg, men dette kan ikke gå på tvers av de økologiske bærekraftsmålene.
Vridd køllesopp er kun én av mange arter, og det bør være i kommunens interesse å ta hensyn til både folkehelsa og biomangfoldet i fortsettelse av denne diskusjonen. Det gjør man ikke med planene som foreligger.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Denne bydelen er blitt et kaos. Forklaringen er enkel
Makt og avmakt i byutviklinga