Det vil fortsatt lyse i vinduene langs kysten med grunnrenteskatten. Etter at regjeringa i forrige uke lanserte grunnrenteskatt på laks og energi, har lakselobbyen mobilisert et høylytt sutrekor langs kysten.

Næringa prøver å spinne kampen mot grunnrenteskatten som et «distriktsopprør», med dystopiske fremtidsvisjoner om at den nye skatten vil føre til næringsdød langs kysten. Hvis laksenæringa må betale grunnrenteskatt på fjordene de har fått bruke og forurense de siste tiårene, må folk henge arbeidsdressen på knaggen. Lysene vil gå av i vinduene på Frøya, Hitra, Skjervøy og Myhre, og distriktene vil overlates til evig tungsinn og armod.

Sannheten er at det går veldig bra i oppdrettsnæringa. Samtidig som laksebaronene akker over manglende lønnsomhet, og truer med å fryse investeringer, kom nyheten om at Norge de ni siste månedene har eksportert sjømat for 109 milliarder kroner, hvorav tre-firedeler av denne eksporten er oppdrettslaks. Det har aldri vært eksportert norsk laks for mer penger enn det er nå og, mer enn hver tiende milliardær i Norge kommer fra oppdrettsnæringa.

Det er denne gjengen som nå henter inn tidligere ministre til å lobbe på Stortinget, og folk med hundretusenvis i oppdrettsaksjer sitter i næringskomiteen. Få næringer har like mye makt, og like stor lobby som laksenæringa.

I 2019 når utvalget Karen Helene Ulltveit-Moe ledet for å se på skatt i oppdrettsnæringa, foreslo grunnrenteskatt, klarte lakselobbyen å få forslaget skutt ned, allerede før Stortingsbehandling.

De siste tjue årene har oppdrettsnæringa fått ta seg til rette i fjordene som de vil, på bekostning av miljøet og villaksen, med astronomiske overskudd og utbytter. Den foreslåtte laksebaronskatten regjeringa har lagt frem, er et steg i riktig retning, og kan flytte penger fra laksebaronene til felles velferd langs kysten.

Forslaget regjeringa har sendt på høring er ærlig talt på overtid. Det kan godt være at det i høringsprosessen kommer innspill som endrer den endelige utforminga, for eksempel som gjør at skjerminga av de minste selskapene treffer bedre. Men vi kan ikke akseptere lakselobbyens forsøk på å skyve «det mellomstore lokale næringslivet» foran seg for å hindre at Norges aller rikeste må betale grunnrenteskatt på superprofitten de har høsta ut av fjordene våre i tiår.

Dette er ikke noe distriktsopprør, det er noen av de aller rikeste i Norge som kjemper med nebb og klør for å beholde sin superprofitt. Laksebaronskatten slukker ikke lysene i vinduene langs kysten, men sikrer at noen av Norges aller rikeste betaler sin rettferdige skjerv til fellesskapet.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.