Det er snart to uker siden jeg sto fram i Adresseavisen og under høringen i kontrollutvalget i Trondheim kommune med min historie som beboer i Boa. Jeg er glad for at jeg gjorde det, fordi jeg satt igjen med en følelse av å bli hørt. Jeg tror at sammen med det andre fortalte fikk vi fram hvordan det er å være beboer i Boa. Jeg fikk en følelse av at min historie ble tatt på alvor. At alle forsto at jeg ikke får nok hjelp når jeg sliter med angst og depresjon. At medisin ikke er det beste for å bli bedre av angst. At jeg ikke trives i egen leilighet når det ikke er rent og ryddig fordi jeg ikke får nok hjelp når angsten gjør at jeg ikke greier husarbeid selv. At min hverdag blir vanskelig når vedtakene fra kommunen om å få hjelp ikke blir fulgt opp. At jeg ikke er trygg i egen leilighet fordi ansatte blir utslitt og slutter og jeg må stadig bli kjent med nye ansatte. Jeg får dårlig samvittighet når noen slutter fordi jeg tenker at det er min skyld at de blir utslitte og slutter. Selv om jeg vet at det ikke er min skyld, så sliter disse tankene på meg. At det føles som et nederlag å ikke greie å fortsette jobben i barnehage på grunn av at jeg en funksjonsnedsettelse på grunn av angsten og depresjonen.
Siri Måsøval (32) var redd på natta. Da hun ba om hjelp, dukket det opp en mann hun aldri hadde møtt før
Jeg har brukt snart sju år før jeg nå begynner å trives i min egen leilighet. Men fortsatt er det mange ting som må bli bedre før jeg kan føle meg trygg og trives og ha samme mulighet som andre til å leve slik jeg selv ønsker. Og det er mange i tillegg til meg og det er mange som har det verre enn meg.
Slik jeg forstår det så skal nå kontrollutvalget komme med et forslag til bystyret om hva de skal gjøre. Da går jeg ut fra at de også skal fortelle hva de har fått høre i høringen. Det blir litt av en oppgave. Andre skal fortelle min historie videre til bystyret. Så skal de avgjøre hvordan det blir å være beboer i Boa i framtiden. Kommer min historie og det de andre sa i høringen fram til bystyret? Blir min historie bare til noen setninger på et papir eller en skjerm? Vil de som leser de ordene forstå alvoret jeg og andre fortalte om i høringen? Vil det bare bli til bokstaver som man ikke skjønner alvoret av? Dersom bystyret ikke skjønner alvoret, hva skjer da? Jeg er bekymret.
Boa-krisen: – Et tverrpolitisk verdivalg
Dere i bystyret må forstå alvoret i bokstavene på skjermen (papiret), meningen i ordene, skjønne at setningene forteller om et håp om at det skal bli bedre for oss beboere i Boa. Jeg er ikke trygg på at dere skjønner det når dere bare får lese om det. Dere må se alle menneskene bak disse setningene, møte dem og snakke med dem. Jeg sa i høringen at det burde være flere fra Boa der som kunne fortelle sine historier som dere burde lytte til. Jeg oppfordrer dere som sitter i bystyret, og som skal bestemme hvordan fremtiden til beboerne i Boa blir, til å snakke med minst en beboer i Boa, minst en pårørende til beboere i Boa, minst en avdelingsleder i Boa, minst en ansatt som jobber med oss som bor i Boa, minst et verneombud i Boa, minst en representant fra et brukerråd og minst en representant for en brukerorganisasjon. Eller så mange som mulig av disse da. Eller i hvert fall en av disse. Hvem av dere som sitter i bystyret kan love meg det? Det kan ikke fortsette sånn. Dere må møte oss og høre på oss.
Takk, Siri Behrens Måsøval!
Min erfaring med politikere så langt er ikke veldig god. Fram til nå har ikke ordføreren villet møte oss når vi har hatt aksjoner utenfor rådhuset. Jeg har møtt en politiker som ville ta kontakt med meg for å snakke om hvordan det er i Boa. Jeg venter fortsatt på at den politikeren skal ringe meg. Er det noen av dere i bystyret som vil gjøre noe for at jeg og andre i Boa skal få et inntrykk av at dere engasjerer dere for vår framtid?
Dere vet helt sikkert hvordan dere kan få kontakt med oss.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe.