Vladimir Putins varslede mobilisering av 300 000 soldater er først og fremst dårlig nytt for sivilbefolkningen og militæret i Ukraina. Flere fiender sendes inn i landet for å delta i den brutale angrepskrigen. Forhåpentligvis er mobiliseringen dårlig nytt også for Putin og støtten til hans regime.

De som demonstrerte i gatene i Russland etter invasjonen i februar var svært modige. Og svært få. Nå som også vanlige russiske menn risikerer å miste livet i krigen, tør flere ta til motmæle. På en måte er det nedslående at de ikke flere protesterte før deres egne borgere var i fare.

Uansett er det positivt at motstanden mot krigen vokser. I Sibir ble en offiser ved et rekrutteringssenter såret da en mann begynte å skyte. Flere vervekontor skal ha blitt påtent. Siden Putin slapp nyheten om mobilisering, skal flere tusen mennesker ha blitt fengslet i forbindelse med demonstrasjoner. Aftenposten skriver at rasende mødre har protestert og skjelt ut vervingsoffiserer.

– Myndighetene har løyet for oss. Det er jo åpenbart en krig. Hvorfor skulle de ellers mobilisere flere hundre tusen menn, sier 28 år gamle Anja som avisen møter i byen Krasnodar. Før støttet hun krigen. Det gjør hun ikke nå.

Samtidig som det rapporteres om folkelig motstand og russere som rømmer landet, spres det videoer på sosiale medier som angivelig skal vise gamle våpen og kummerlige forhold for soldatene. Ifølge Aftenposten er videoene vanskelige å verifisere, men hvis flere av dem sprer seg internt i Russland, kan det bidra til enda dårligere kampmoral.

I motsetning til statsledere i demokratiske land med en fri og kritisk presse, kan Putin fortsatt styre store deler av informasjonsstrømmen. Og han er ikke redd for å fengsle dem som tør tale ham imot. Håpet må likevel være at flere vil avsløre den statlige propagandaen og innse at russernes krigføring i nabolandet ikke handler om en påstått «spesialoperasjon mot nazistene». Håpet må være at motstanden mot Putin vokser så mye at hans krigsvilje svekkes.