Det er et politisk mål i Trondheim at flest mulig skal gå, sykle eller ta buss og trikk i stedet for privatbil. Det er vel og bra, men dessverre glemmer vi altfor ofte at noen er avhengig av bil. Ifølge Bufdir utgjør mennesker med funksjonsnedsettelser mellom 15 og 18 prosent av befolkningen. Overført til Trondheim betyr det mer enn 30.000 personer. For mange av disse, og for andre som av en eller annen grunn er avhengig av bil, vil hverdagen bli vanskelig hvis byen blir mindre tilgjengelig for bilister. Dessverre skjer det oftere og oftere at vi planlegger byen vår uten å ta hensyn til mennesker med funksjonsnedsettelser.
Innfører p-forbud i flere veier i Trondheim
Nylig kunne vi lese en kronikk fra en gruppe arkitekter og andre fagfolk ved NTNU som var motstandere av en praktisk parkeringsløsning under bakken for de som skal bo på Brøset i fremtiden. Ikke med et ord nevnte de at fjerningen av en slik parkeringsløsning vil ramme alle som er bevegelseshemmet, enten de sitter i rullestol, bruker rullator eller på annet vis sliter med å bevege seg lange strekninger. Jeg og mange andre kan godt greie oss uten bil og slik bidra til miljøet, men Trondheim bør være en by hvor også mennesker som er bevegelseshemmet får de samme muligheter til å bo og bevege seg som oss andre. Vi bør ikke skape en by som bare tar hensyn til dem av oss som kan greie oss uten bil.
Blir Nyhavna en bydel bare for de rike?
Bystyret skal snart vedta en «mobilitetsstrategi» som legger opp til en reduksjon i biltrafikken på 20 prosent ved hjelp av en rekke inngripende tiltak. I denne mobilitetsstrategien har kommunedirektøren knapt drøftet behovene til bevegelseshemmede. Klimakrisen tilsier at vi arbeider hardt for å redusere bilbruken, men dette må skje på en måte som gjør at vi tar hensyn til de som er avhengig av bil og som ikke har alternativer.
I en annen sak foreslår kommuneadministrasjonen å redusere antall parkeringsplasser i Midtbyen med 300. Mens bystyret nylig har vedtatt at Prinsenkrysset skal stenges for privatbiler. Det skjer ikke fordi fremkommeligheten for busser er dårlig, for det er den ikke, men fordi det skal gjøres mindre attraktivt å bruke bil. Kommunen bruker pisk i stedet for gulrot. Denne politikken rammer de som har funksjonsnedsettelser aller hardest. Uten at noen i kommuneadministrasjonen eller det politiske flertallet synes å være opptatt av det. Heller ikke Adressas kommentator.
Utviklinga går én vei. Nå er det bussan som ska’ frem
Trondheim må være en by som gir bevegelseshemmede de samme muligheter som andre til å leve et aktivt liv. Det betyr at vi må si nei til inngrep som reduserer mobiliteten til mennesker med nedsatt funksjonsevne, mange eldre og andre som trenger bil.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!