Utsøkt russisk drama om middelaldrende kvinne i moralsk skvis på emosjonell og økonomisk klassereise tok sterk dobbeltseier i Tromsø-festival med god miks av sikkerstikk og overraskelser.
Det meste var omtrent som vanlig i den 22.utgaven av Tromsø Internasjonale Filmfestival. Mye film og enda mer folk i gjennomgående fullpakkede saler for et filmprogram hovedsakelig bestående av filmer og filmskapere de færreste har hørt om på forhånd. Søndag ble fjorårets publikumsrekord passert, det er i år solgt 59200 billetter. At årets festival likevel står i fare for å gå med et lite underskudd, på grunn av nedgang i offentlig festivalstøtte, sier noe om vanskeligere økonomiske tider for filmfestivaler.
De 11 filmene i årets konkurranseprogram, rommet flere potensielle vinnere. At både hovedprisen, (som sørger for at også resten av landet får se filmen på kino etter hvert), og kritikerprisen gikk til Andrej Zvjagintsevs «Elena», er lett å forsvare. Den russiske regissøren leverte en av forrige tiårs beste debutfilmer med «Tilbake» i 2003. Han klarte ikke helt å følge opp med «Forvist» med Maria Bonnevie i 2007, men med «Elena» er Zvjagintsev tilbake som europeisk filmskaper i eliteklassen.
Med fantastiske skuespillere og utsøkt foto og regi tegner filmen et sterkt portrett av en kvinne i gnagende moralsk skvis. Samtidig gir filmen også et skarpt bilde av økonomi, klasse og mennesker på ulike trinn på samfunnsstigen i dagens Russland. Nadezhda Markina er som en russisk Liv Ullmann i hovedrollen som tidligere sykepleier som i godt voksen alder har gjort en formidabel klassereise ved å gifte seg med en velstående eks-pasient. De bor i et stilrent funkispalass, i skarp kontrast til hennes slabbedask av en sønn med barnebarn i østeuropeisk blokktristesse.
På elegant vis spinner filmen et klassisk drama rundt klasse, generasjoner og moral, med en fortvilet Mor Godhjerta i sentrum. Når barnebarnet trenger en stor slump penger for å unngå forsvaret og bli student til tross for dårlige karakterer, skrus det moralske dramaet til. Som den fantastiske debutfilmen er «Elena» en film som har enda mer ved seg enn det først kan se ut som.
Ruben Östlunds «Play» som fredag har kinopremiere i Trondheim, fikk overraskende nok Den Norske Fredsfilmprisen og mindre overraskende festivalens publikumspris. Å gi fredsfilmnpris til en film som har skapt så mye bråk i Sverige understreker at Östlunds film kan tolkes på mange måter. Dens evne til å sette i gang diskusjon om tema som integrering, fordommer og forskjellssamfunn er prisverdig. Den er dessuten mer interessant som film enn som innlegg i innvandringsdebatt.
Trøndersk filmmiljø kan glede seg over at kortfilmprisen Tromsøpalmen gikk til trondheimsbaserte Line Klungseth Johansens «Flimmer». I en tradisjonsrik konkurranse hvor Knut Erik Jensen i år ble refusert, vant hun heder og 5000 euro. Den poetiske, eksperimentelle filmen vant også pris under Minimalen i fjor og gikk en lengre periode som forfilm på kino i Trondheim.
Av høydepunkt for øvrig er det grunn til å trekke fram franske Celine Sciammas «Tomboy», tyske Andreas Dresens «Stopped On Track» og de to argentinske filmene «Stories Theat Only Exist When Remembered» av Julia Murat og «Las Acacias» av Pablo Giorelli. På hvert sitt vis er de finstemte filmfortellinger med mye om tilsynelatende lite i filmer hvor handlingen kan beskrives i en setning. Tiårig jente gir seg ut for å være gutt. Mann får beskjed om at han snart vil dø av kreft. Kvinnelig fotograf kommer til avsides landsby med gamle som ikke dør. Mutt lastebilsjåfør må dele vogna med ukjent kvinne med spedbarn på langtur. På hvert sitt vis henter filmene ut dypere bunner i konsentrerte historier på et vis som bare kan gjøres på film.
I en voksende bølge kulinarisk film, er den amerikanske dokumentaren «Jiro Dreams Of Sushi» av David Gelb en film som fortjener et stort publikum, særlig her til lands hvor sushibølgen slår stadig hardere. Portrettet av en 85-årig kokk i Tokyo med tre stjerner i Michelin-guiden gjør at det ikke er bare hovedpersonen som drømmer om den perfekte sushi etterpå. Mat og matfilosofi på film er knapt skildret bedre.
terje.eidsvaag@adresseavisen.no