Baker du spektakulære julekaker eller lager kunstferdig gavekalender, er du et naut.
Like sikkert som det blir jul, kommer debatten om julekalendere rekende. Her snakker vi om adventskalendere hvor mor har kjøpt og pakket inn 24 (eventuelt det dobbelte eller tredobbelte, alt etter hvor mange barn hun har), små pakker til ungene. Tradisjonen er selvsagt ikke gratis, og DnB spår at vi skal bruke 1,19 milliarder kroner på kalendergaver i år.
Makan til galskap, stønner mødre i det ganske land. Ikke bare har vi hovedansvar for julegaveinnkjøp til hele slektstreet, Lucia-drakt, kransekakebakst, gravlykt og ribbesvor – vi skal også ut og handle 24/48/72 kalendergaver i tillegg. Dette kommer oppå fulltidsjobb og kjøret med sunne hverdagsmiddager, seminarhelg og ymse julebord der vi skal glitre i paljettkjolen (som vi også har trålet butikker/nettbutikker for å finne). Hva er galt med en kjøpt sjokoladekalender til en hundrelapp?
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Gutta i stormtroppen var slappere enn de spreke jentene i dag
Nei, gavekalendere blir nok et krav fra prestasjonssamfunnet. Den profilerte programlederen Anne Lindmo i NRK er en av mange bra damer som tar til orde for å senke skuldrene og dra ned forventningene til adventskalenderen. For et par uker siden publiserte hun sitt hjertesukk i en video på Facebook. Hun fikk rekordmange delinger, og nådde 630 000 Facebook-brukere. Jeg trykket også liker.
For jeg er jo enig. Det er klin kokos å bruke mye penger og tid på denne greia. Jeg hører vandrehistorier om barn og unge som får alt fra dunparkas og nye sko i kalenderen. Enkelte mammabloggere raser. De kaller tradisjonen for et materialistisk og hysterisk «presangorama» som legger press på stressede mødre og som skjemmer bort barna flere uker før julaften. Mye av det ubrukelige rælet i disse små pakkene er dessuten lite miljøvennlige. Og tenk på barna i Syria.
Likevel kjenner jeg at jeg er lei av meg selv, og andre karrierekvinner som okker seg over press på ymse områder. Interiørpress, utseendepress, barnebursdagspress, lykkepress og nå kalenderpress. Alt er et gruelig press, og vi bruker masse tid på å snakke ned andre kvinner som eksempelvis steller i stand en rålekker julekalender i nyanser av hvitt og sølv. For noen naut.
I stedet jubler vi når vi leser om toppkvinner à la Julie Brodtkorb, tidligere stabssjef for Erna Solberg, sin håndtering av borgerlige husmordyder. Som administrerende direktør i Maskinentreprenørenes Forbund er hun nødt til å gjøre noen prioriteringer skal hun holde tritt med sine mannlige lederkolleger. Derfor rasker hun med seg frossen Big One-pizza og ferdig sjokoladekake på Rema 1000 når hun er vertinne for barnebursdag, forteller hun til Dagens Næringsliv. Kjøpt og frossent får duge, istemmer vi. Det samme gjelder julebaksten. Sånt har ikke vi karrierekvinner tid til. Rasker med oss en boks sirupssnipper fra en bod på gaten. Haha, ler vi godt i sosiale venninnelag mens vi super prosecco. Kjøpt er topp. Hvem bryr seg?
Nei, vi bøyer ikke av for husmorpresset. Samtidig klager vi på «perfekte» som fikser vakre hjem og en julestemning verdt et hav av bilder på Instagram. Men kanskje de faktisk liker det? Det handler om interesse og prioriteringer. Kanskje kvinner som lager kalendere med «wow»-faktor, heller prioriterer å bruke penger på det i stedet for førjulsshopping i København, videreutdanning og yoga-camp på Bali.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: Ti ting du bør gjøre på julebordet
Dessuten, hører du noen gang om menn som klager på press til å være sjokkelsker, bemidlet og «hendt» – i tillegg til jobben? Det kan godt være de kjenner på presset, men du leser forsvinnende få deliriske innlegg på Facebook om den slags.
Men for å være helt ærlig, kjente jeg litt på kalenderpresset da jeg fikk mitt første barn. Selv vokste jeg opp med en mor som laget julekalender til broren min og meg til vi nærmest flyttet ut. Jeg vil liksom ikke være en dårligere mamma. Derfor er det i år som i fjor et lykketreff at barna har en mormor som fikset kalender med 48 gaver. Puh!