Adresseavisen Lederartikkel

Utlånsforskriften trengs. Men vi støtter ikke forslaget om å gjøre reglene som bestemmer hvem som kan få boliglån enda strengere.

Publisert: Oppdatert:
Du leser nå en lederartikkel. Den uttrykker Adresseavisens mening.

Finanstilsynet vil øke kravene til egenkapital og krympe rommet for unntak. Slik rentesituasjonen er nå, mener vi det er en dårlig idé.

Som vanlig har Finanstilsynets forslag om innstramminger ført til kraftige protester fra bankene og deres interesseorganisasjoner. De viser en rørende omsorg for potensielle boligkjøpere som har god inntekt og en trygg jobb, men som likevel ikke klarer å spare nok til å bygge opp egenkapitalen. Vi er enige i at dagens regler kan forsterke det allerede store skillet mellom de som har tilgang til «foreldrebanken» og de som ikke har det. Likevel mener vi behovet for å hindre at folk tar opp mer gjeld enn de kan betjene, samt målet om å stagge prisveksten på boligmarkedet, veier tyngre.

Vi er derfor uenige med DNBs forslag om å skrote hele utlånsforskriften. Som Norges bank skriver i sin vurdering, har reglene trolig gjort norske lånekunder mindre sårbare. Bankenes ønske om å fjerne forskriften handler ikke om samfunnsansvar, påpekte BN Banks personmarkedsdirektør Endre Jo Reite til Dagens Næringsliv i januar. Det handler først og fremst om at boliglånsforskriften er en «irriterende brems» på bankenes ønske om å tjene stadig mer.

Mye har endret seg siden januar. Blant annet har renta skutt i været, og videre opp skal den. Vi er derfor enige med Reite når han i Nettavisen advarer mot å stramme inn dagens krav nå. Blant annet vil den såkalte stresstesten, som sier noe om hvor stor renteøkning kunden kan tåle, uansett gi kraftige begrensninger på hvem som kan få lån og ikke. Dersom renta øker til 4,5 prosent, må låntakerne tåle en rente 9,5 prosent for å få boliglån.

I dag er maksgrensa for samlet gjeld fem ganger brutto inntekt. Finanstilsynet vil senke den til 4,5. Det vil gjøre det unødvendig vanskelig for folk å komme inn på boligmarkedet. Vi mener Norges banks forslag er bedre: Beholde dagens forskrift som den er fram til den utløper i 2024. Da vet vi mer om hvordan renta påvirker markedet og folks økonomi.