Stortinget har bestemt at NTNUs nye campus skulle bli et miljøfyrtårn. Det kan ikke statsråd Ola Borten Moe bare slå en strek over.

Regjeringen, med forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) i spissen, halverte utbyggingsbudsjettet for NTNUs nye campus. Nå skrinlegger NTNU planene de hadde for å bygge banebrytende miljøbygninger. Kravet fra Borten Moes departement er at de nye NTNU-byggene ikke skal koste mer enn sammenlignbare bygg.

Veksten i offentlige budsjetter kan ikke fortsette å ese ut. Det er fornuftig å redusere statens utgifter. Det gjelder også for campusprosjektet i Trondheim. Innsparingene bør likevel ikke gå på bekostning av helt vesentlige poenger med utbyggingen.

Da det ble bestemt at NTNU skulle samles i ett campus, slo et enstemmig storting i 2016 fast at det nye campuset må bli en spydspiss for bærekraftløsninger. Stortinget pekte på at NTNU er ledende på både miljø- og teknologiområdet. Det må komme til uttrykk når universitetet skal bygges på nytt.

I debatten sa blant annet Heidi Greni at Senterpartiet forutsetter en bygningsmasse som produserer mer energi enn den bruker. Det vil neppe være mulig å oppnå med Borten Moes krav om at byggene ikke skal koste noe ekstra.

Selv sier han at NTNU gjerne må øke ambisjonsnivået, men at de i så fall må betale for det selv. Han viser til at universitetet har penger på bok som kan brukes til dette om de mener det er viktig.

Ved årsskiftet hadde NTNU ganske riktig 875 millioner kroner i ubrukte midler, blant annet på grunn av lavere aktivitet under pandemien. Men mesteparten av midlene er øremerket faglige aktiviteter ute i de ulike fakultetene, og kan ikke uten videre flyttes til campusprosjektet.

I teknologihovedstaden Trondheim er det en selvfølge at campusprosjektet må være teknologisk banebrytende. Noen annet vil være en tapt mulighet. Det er altfor lettvint av Borten Moe å skyve ansvaret for dette til NTNU alene. Det er regjeringens plikt å følge opp stortingsvedtaket fra 2016.