I en tid der naturen stadig taper mot menneskelige interesser er det avgjørende at en sirkulær bioøkonomi gjennomføres på en forsvarlig måte.
Den siste tiden har mediene dekket flere saker om natur og naturmangfold. Spesielt har saken om det kontroversielle veiprosjektet gjennom Lågendeltaet blitt hyppig debattert, og spørsmål har blitt stilt om hvilken rolle naturen egentlig har når vern ikke lenger betyr vern. I tillegg har Fosen-saken fått styrket aktualitet der naturhensyn henger tett sammen med urfolks- og menneskerettigheter.
Med naturavtalen på plass med mål om 30 prosent beskyttelse av verdens hav- og landområder, kan forhåpentligvis naturen få økt prioritet i møtet med større samfunnsprosjekt. Og i lys av disse eksemplene, får naturavtalen stor betydning for hvordan vi tenker, planlegger, og gjennomfører klima- og miljøpolitikk i dag og i fremtiden. Men det er ikke bare naturavtalen som blir viktig her. Det blir også sirkulærøkonomien. Men da er det viktig å forstå hvilke konsekvenser en overgang til en sirkulær økonomi har for natur og naturmangfold.
Sirkulærøkonomi handler i sin enkleste form om bedre utnyttelse av ressursene i samfunnet, og kan forstås som et samlebegrep for gjenbruks, reparasjons, delings, og resirkuleringsaktiviteter. Dette ble en sentral del av den forrige og nåværende regjeringers ambisjoner for å håndtere klimaendringer og overforbruk av naturens ressurser.
Sirkulærøkonomien handler også mer dyptgående om våre holdninger til omgivelsene våre. Enten det går på å vise omsorg for eiendelene våre eller naturen vi er så avhengige av. Historisk sett har naturen oftest blitt nedprioritert og sett på som noe som fritt kan utnyttes etter menneskers egne behov.
Det «grønne» skiftet gjør meg snart kvalm
Sirkulærøkonomiens historie og utvikling er nettopp en reaksjon på det sistnevnte. Den følger en lengre miljøhistorisk utvikling siden 1960-tallet der menneskelig aktivitet ble aktualisert gjennom å forstå at jordkloden har iboende begrensede ressurser som bør legge føringer for hvordan vi verdsetter og forvalter naturen.
Overgangen til en sirkulær økonomi blir oftest rammet inn som en teknologisk utfordring – å utforme og produsere mer ressurs- og energieffektive produkter og videreutvikle teknologiske systemer for å øke gjenvinningsgraden av avfallet vårt. Men det er ikke bare det teknologiske som er sentralt, det er også det biologiske.
I den nasjonale sirkulærøkonomi-strategien blir bioøkonomien sett på som viktig i utviklingen av en sirkulær økonomi. Kort forklart er bioøkonomi verdiskapning knyttet til utnyttelsen av fornybare biologiske ressurser innen jordbruk, skogbruk, havbruk og fiske. Og her bør det rettes et kritisk søkelys mot.
I forskningslitteraturen om sirkulærøkonomi og naturmangfold vises det at det er naturens bruksverdi for mennesker som favoriseres enn at de verdsettes og beskyttes på bakgrunn av naturens egen iboende verdi. Det vil si at naturen verdsettes ut ifra hvorvidt den har en økonomisk funksjon eller bruksnytte.
Må driften av Fosen-kraftverkene stanses?
Videre viser forskning på bioøkonomistrategier i Norge og Europa at fordi biologiske ressurser antas å være fornybare, blir de også forstått som sirkulære fordi næringsstoffene kan returneres til naturen og regenerere den. Ifølge professor i teknologi og vitenskapsstudier Kristin Asdal (med flere) blir bioøkonomien dermed forstått som bærekraftig eller «god», og derfor ønskelig. Men den sirkulære bioøkonomien blir ikke automatisk god eller bærekraftig fordi man utnytter fornybare biologiske ressurser. Spørsmålet blir heller hvordan den kan bli bedre.
En måte å gjøre det på er å bedre innlemme naturverdier i beslutningsprosesser, som Kristin E. Mathiesen fremhever. Dette er essensielt når omstillingen til en mer sirkulær bioøkonomi står for tur. Det innebærer blant annet at politiske, så vel som næringslivsaktører og tilhørende strategier, kritisk går igjennom hva en slik omstilling vil ha å si for naturen og naturmangfoldet. Vi må forstå at økosystemene naturen og naturmangfoldet består av er ufattelig komplekse. Det krever at kunnskapsgrunnlaget gjøres mer robust ved at flere synspunkter og erfaringer fra alle berørte aktører inkluderes. Det er krevende, men samtidig helt nødvendig for at myndigheter kan ta bedre beslutninger om forvaltning av naturen.
I en tid der naturen stadig taper mot menneskelige interesser er det avgjørende at en sirkulær bioøkonomi gjennomføres på en forsvarlig måte. Hva som gjør en økonomi «god» hviler på hvordan vi behandler omgivelsene våre, ikke den økonomiske verdien av naturen og nytten for oss.
Fire timer med tog til Oslo
En sirkulær bioøkonomi kan bli en del av løsningen på overforbruket av naturressurser og arealbruk, men om vi ikke endrer måten vi verdsetter naturen, kan ikke en slik omstilling verken bli bærekraftig eller rettferdig. Det er derfor et akutt behov for å vise mer omsorg og være kritisk til hvordan nye og gamle samfunnsprosjekt påvirker naturen og det tilhørende naturmangfoldet. Som forskerne Dagmar Hagen og Kristin Tolstad Uggen reflekterer, må vi finne løsninger uten å ødelegge naturens evne til å levere naturgoder og opprettholde velfungerende økosystem. Dette blir da særdeles viktig når vi skal endre produksjons- og forbrukssystem som en sirkulær økonomi i stor grad handler om.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Mer energi – til hvilken pris?