Vi bioingeniører har kompetanse i skjæringspunktet mellom teknologi og helse. Listen over viktige ting vi bioingeniører gjør er lang. Uten oss får du ikke svar på blodprøver, fostervannsprøver, gentester eller om kroppen din er syk av bakterier, virus eller kreft. Du får heller ikke blodoverføring når du trenger det. Det er vi som analyserer og kvalitetssikrer prøvene dine slik at legen din kan få hjelp til å stille riktig diagnose og gi riktig behandling.

Som bioingeniører har vi autorisasjon som viser at vi er best kvalifisert til å jobbe med medisinske laboratorieanalyser. Laboratorieanalyser er i dag et uunnværlig verktøy for diagnostisering og overvåking av sykdommer. To av tre medisinske beslutninger som blir tatt av leger, blir tatt på bakgrunn av laboratoriemedisinske svar. Det er vi bioingeniører som har ansvaret for dette, og derfor er vi kritisk helsepersonell. Likevel står vi ofte i en posisjon der vi er usynlige. Vi er bare et prøvesvar.

Under pandemien sto vi i front for håndteringen av koronaviruset, og vi måtte gjøre store omstillinger av våre avdelinger for at alt skulle gå rundt. Vi er en sårbar yrkesgruppe fordi vi ikke er så mange, og arbeidet vårt krever lang opplæringstid. Vi kan ikke alltid låne arbeidskraft utenfra, og det finnes svært få vikarer å ta av.

Behovet for bioingeniører er stort, og det kommer bare til å øke. Vi anslår at vi har behov for 50 prosent flere bioingeniører enn det vi har i dag innen 2035, men det er lite sannsynlig at utdanningstakten vil øke eller at vi har nok arbeidskraft. Helse-Norge står overfor store utfordringer. Med en stadig eldre befolkning, pandemisituasjoner, mer livsstilssykdommer og sammensatte lidelser blir det ikke noe mindre å gjøre på laboratoriene. Færre bioingeniører og dårlig grunnbemanning vil presse fram tøffere prioriteringer. Prøver fra de alvorlig syke pasientene må da prioriteres, mens andre må vente lenger på svar. Økt svartid kan føre til at det tar lengre tid før du får satt en diagnose, blir sendt til utredning eller får rett medisin.

Som bioingeniører ønsker vi, i likhet med våre helsemyndigheter, å ha et best mulig tilbud til Norges innbyggere. Målet er at du som pasient skal møte kompetente bioingeniører i primærhelsetjenesten, i helseforetakene og i de private laboratoriene. Dette krever store omstillinger i helsevesenet. Det betyr at vi må utnytte både ressursene og teknologien bedre, og at vår rolle i fremtiden vil bli annerledes enn i dag. Ny teknologi og nye arbeidsmetoder skal bidra til effektiv sykehusdrift i framtiden, men likevel går bioingeniørenes kompetanse knyttet til pasienter og helseteknologi ofte under radaren. Våre laboratorietjenester er bærebjelker i norske sykehus. Det må politikere ta med seg når de diskuterer nasjonale sykehusplaner og gjør investeringer for framtida.

Ved å la bioingeniørfaglig kompetanse være representert der beslutningene tas, vil vi kunne være med å gjøre kloke valg for diagnostikk, behandling, innkjøp og implementering av ny teknologi. Dette vil bidra til å redusere risikoen for feil og misforståelser og sikre at pasienten får best mulig behandling. Det er god økonomi i å satse på kvalitet, og bioingeniørens kompetanse er en garanti for best mulig kvalitet for pengene. Gratulerer med bioingeniørdagen 15. april!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe

Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!