Er alt lov i kampen for kloden?

Ungdommens klimatoppmøte 2023 samlet 550 elever i Storsalen i Studentersamfundet. De kommer fra Åfjord, Byåsen Thora Storm, KVT, Katta, Skjetlein, Charlottenlund, Strinda og Bybroen videregående skole.

Tale er turleder og vil lede turer for alle som ikke vil gå tur alene. Hun fortalte om sin fineste og tøffeste tur:

- Vi hadde gått i ti timer. Så kommer den flotte solnedgangen som ga alle på turen en skikkelig boost.

Den tøffeste var da hun tok kurs for sommerturledere:

- Jeg hadde en hvit mann på 40 år som medturleder. Han skulle vise meg den rette veien selv om jeg åpenebart visste best. Den gamle mannen skulle absolutt gå over den glatte fjellveggen, med et 200 meter bratt stup rett ned, men det var jeg som bestemte og jeg bestemte at vi skulle gå en omvei.

Tale Selvig fortalte at hun ikke vokste opp i en turfamilie, men ble med på sommerleir i DNT og forelsket i naturen.

- Hvorfor har ikke politikerne gjort mer før? Jeg skjønner det virklig ikke, sier Helene Muri og peker også på Henriette Undrum fra Equinor.

- Vi har hatt kunnskap lenge.

Henriette Undrum svarer:

- Det er viktig at politikerne får rom til å ta upopulære valg. Det er helt riktig at vi har visst om dette lenge.Vi har faktisk investert masse i teknologi og forskning for å finne nye løsninger.

Ida fra Katta spør om atomavkraft er et alternativ for å erstatte olje og gass.

- Ja, men sol og vindkraft er billigere. Andelen av kjernekraft i energisystemet vokser lite, sier Anders Hammer Strømman.

Sondre fra Charlottenlund spør: Vi hører mye om arter og dyr som forsvinner, men

- Det er faktisk mange arter det blir flere av som for eksempel kongekrabbe og barkebiller. Men det er trist at arter blir borte som isbjørn for eksempel, sier forsker Helene Muri.

- Rikdommen fra oljen kommer med rikelig med problemer.

- Hva syns dere om bompenger, spør Julian fra Katta?

- Vi må gjøre noe med transportsektoren. Vi kan ikke bruke så mye energi på å flytte oss rundt. Bompenger er en måte å få det til på.

- Svaret funker, sier Julian fra bakerst i salen.

Klimaforsker og NTNU-professor Anders Hammer Strømman:

- Vi har begynt for seint. Det skaper spenninger og utfordringer når vi må omstille samfunnet altfor fort slik vi må gjøre nå. Vi skal nå netto nullutslipp i 2050, og det er globalt. Vi har store oppgaver foran oss.

NTNU-forsker Tomas Moe Skjølsvold sier at aksjoner og sivil ulydighet fungerer. Det gjør at andre engasjerte får støtte for eksempel i sine styrerom. - Det er bare å kjøre på videre. Aksjoner kan få stor bety på sikt, selv om vi ikke ser at aksjonene får resultater med en gangn

Ronja Mylius fra Stopp oljeletinga forteller at hun har fått 44 000 kroner i bot for ulovlige aksjoner. - Jeg gjør alt jeg kan for å stoppe klimaendringene.

Jeg er streng på ikkevold, men sivil ulydighet, stopp av trafikk og okkupering av departement er helt innafor, mener jeg. Jeg gjør dette for at familien min, barn og barnebarn skal få ei levelig framtid.

Henriette Undrum i Equinor sier dette:

Det er bare én løsning. Vi må få opp farten og investere i fornybar energi.

Hvor langt kan man gå i kampen for kloden? Hvorfor går omstillingen så sakte? Hva må gjøres? er tema for dagens debatt: Ronja Mylius fra Stopp oljeletinga har fått bot på 44 000 kroner for å ha deltatt i sivil ulydighet. Hun har deltatt i aksjoner som å sette seg ned på veien og hindre biltrafikken.

- Jeg er redd og kjempebekymret. Jeg mener jeg må gjøre alt jeg kan for å hindre for store klimaendringer.

Ap-politiker Hadia Tajik slår fast at vi gjør ikke nok.

- Det har skjedd klimaendringer som får varige følger. De annonserte kuttene er ikke nok, sa stortingsrepresentanten og snakket om fornybar energi som vind og sol, teknologi og energisparing.

- Jeg er dessverre enig i at vi har gjort for lite og at vi har jobbet for sakte. Vi trenger politikere som sier at vi må endre adferd. Vi må redusere forbruket vårt. Det krever samarbeid.

Elever på Katta er norgesmestere i klima. De har konkurrert med elever fra andre videregående skoler i å redusere klimagassutslippene sine. Konkurransen blir arrangert av klimateknologiselskapet Ducky og Framtiden i våre hender.

Andreas Ødegård, NTNU Ung klima svarte på om det har noe å si for klimaet at vi bruker skjermen. Nesten alle i salen har Spotify, Netflix og Tiktok og bruker det.

Ser du på Netflix en time hver dag bruker du like mye strøm som om du føner håret to minutt.

- Konsekvensene dersom vi ikke når klimamålene kan være betydelige for folk, dyr og økosystemer, men også for samfunnsøkonomien. Det er viktig at vi sammen drar mot et felles mål for å begrense klimaendringene, sier Helene Muri.

- Vi kommer til å overskride 2,5 grader, men viktig at vi ikke gir opp for det.

1,5 grad er det mest optimistiske klimamålet, og det som er tryggest.

To grader er mindre optimistisk, men vil dempe de verste konsekvensene. Blir det varmere blir konsekvensene alvorlige. Det ser ut som om vi risikerer 2,8. Det er nødvendig at alle land gjør alt de kan. Det er viktig at alle bidrar for å hindre for stor oppvarming, det sier klimaforsker Helene Muri, NTNU, i intervju med skoleelev Victoria Finnvik, Ytre Namdal videregående skole.

Helene Muri sier at alle kan bidra med å spise mindre kjøtt og sykle eller gå. Hun for eksempel liker lasagne med masse grønnsaker og lite kjøtt.

- Det kan gjøre en stor forskjell. Også ved å engasjere oss politisk kan vi gjøre en forskjell og ved å ta utdanning. Kom til NTNU og ta en utdanning for å gjøre verden bedre, sier hun.

Det er fullt hus i Studentersamfundet.

Ronja Mylius fra Stopp Oljeletinga i samtale med programleder Fatima Almanea.