Jeg skrur tiden noen timer tilbake til da jeg mottok en e-post fra en familie, en av mange den siste tiden. De henvender seg fordi de er i nød og trenger mathjelp nå og i jula. Jeg får slike henvendelser fordi vi tilbyr mathjelp på frivilligsentralen hvor jeg er daglig leder. Vi har hatt så stor pågang at vi har vært nødt til å henvise til andre som har matutdeling fordi vi ikke har kapasitet til å kjøre ut til alle.
Jeg har naivt nok, tenkt at mediefokuset på økt behov for mathjelp har fått skolene til å ta mer ansvar. Der fikk jeg meg en realitetssmekk, gitt. I et pent strøk med eneboliger og Teslabiler er fattigdommen skjult, men høyst tilstedeværende i noens utleiedel eller leilighet. I det samme området ligger en skole jeg kjenner godt. På den skolen planlegges det å sette i gang en lavterskel kantine som selger mat til elevene i skoletiden. De må ta betalt for maten, sier skole og FAU, fordi inntekten skal gå til driften av denne kantinen. Hensikten tror jeg ikke er annet enn god, men i mitt hode blir dette helt feil! Kanskje fordi jeg er så tett på fattigdom gjennom jobben og tydeligvis har mer innsikt i problematikken enn de foreldre ved skolen som påstår at alle de kjenner i området har «råd til det meste».
Vi klager over dugnad, men hva er alternativet?
De ser ikke naboen som vender hver ei krone for å få råd til barnas julegaver, eller nabofamilien som må be om mathjelp for å kunne servere frokost, lunsj, middag og kveldsmat til barna sine. Jeg undres derfor; Er det virkelig lurt i en tid hvor skillet mellom fattig og rik stadig øker, å introdusere kjøpepress til barneskoleelever og dét i skoletiden? Kantinen vil da bli en møteplass for barn som har penger til å kjøpe seg mat og som har venner å samles med. I motsetning kan «Lisa», som bor med en alenemor som sliter med å få endene til å møtes, risikere å gå alene i friminuttene fordi vennene drar til kantina for å kjøpe og spise. Skolen skal være en gratis arena for læring, fellesskap, trivsel og personlig vekst – en arena der foreldrenes sosioøkonomiske status ikke bør ha noe å si for inkluderingen.
Om skolen ønsker å starte en kantine for å tilby mat og fellesskap så finnes det måter å gjøre det gratis på i samarbeid med andre. Både kirker, frivilligsentraler eller andre frivillige organisasjoner kan være en naturlig samarbeidspartner her.
DEBATT: Se ordførerduellen mellom Emil Raaen (Ap) og Kent Ranum (H):
Ble hardt presset av publikummer – adressa.no
Nå som jeg først er så godt i gang med min lille utblåsning ønsker jeg også å vie noen ord til inkludering. Det hjelper lite at barna våre øver på «BlimE»-dansen hvert år med utsagn som; «Bare kom, bli med», «Når vi står sammen kan vi flytte fjell. Sterkere med fler», «Ingen har en venn for mye». Og så videre, når foreldre ikke bryr seg om at den ene eleven på trinnet som sitter i rullestol ikke blir inkludert av eget barn og medelever! En bortforklaring som «Jeg kan ikke tvinge barnet mitt til å få flere venner. Hun bestemmer selv hvem hun skal være med og har allerede sine bestevenner», holder ikke. Dette kommer fra foreldre som, sikkert som meg selv, har vært publikum til barnas BlimE-danseoppvisning på stua. Hvorfor kan ikke barnet få en venn til? De danser jo engasjert til teksten «Ingen har en venn for mye»!
Det er slike unnskyldninger og holdninger som hindrer at barn lærer å tenke og handle inkluderende. Vi har et ansvar for å lære barna våre å se samme verdi i det ene barnet som i de vennene det allerede har.
På samtlige videoer av BlimE-dansende elever fra de ulike skolene, vil det være et og annet barn som opplever det motsatte av låtens budskap. De drar ikke til skoleklubben fordi de ikke har noen å dra med, de går alene i friminuttene, og er daglig hjemme etter skoletid fordi de ikke har noen å være med.
Jeg sørger. Jeg er ikke syk
Når vi ser barnet vårt øve på BlimE-dansen har vi en unik mulighet til å snakke om teksten i låten: Hva synger de egentlig om? Hva menes med «Bare kom, bli med»? Er du flink til å ta med de som står alene? Hva tror du skjer inni hjertet til «Lasse» når du inviterer ham med på skoleklubben med vennene dine på onsdag? Tenk så fint å bli kjent med «Lasse».
Nei, man trenger ikke være bestevenner med alle, men venner med flere og et medmenneske – dét kan man faktisk være!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Vil du vite mer om hvordan du skriver for Midtnorsk debatt? Les mer her!
Å fryse ute og å bli fryst ut
Trenger teknologi-hovedstaden et teknologihus?