Forrige uke skrev studentavisen Under Dusken om samarbeidsavtalen som nylig ble inngått mellom UKA-17 og Statoil.

Men samarbeidsavtalen som skal sikre kjærkomne kroner til et stramt UKA-budsjett, har gitt ølet en bitter ettersmak for alle studenter med en grønn spire i magen. For reaksjonene fra diverse miljøorganisasjoner lot ikke vente på seg da UKA sikret seg Statoil som eksklusiv hovedsamarbeidspartner for tiende år på rad.

LES OGSÅ: Ideer som må bli kraftig justert

Men er det virkelig slik at du må la samvittigheten ligge igjen hjemme hvis du som klimaengasjert student kaprer en billett til en av høstens mange konserter, når det er Statoil som betaler deler av regningen?

Det blir gjerne etterlyst en klimavennlig satsing fra olje- og gasselskapenes side, spesielt blant studenter ved NTNU som ønsker at universitetet skal trekke alle sine investeringer ut av fossile selskaper. Rektor Gunnar Bovim har imidlertid gjort det klart at NTNU kun skal ut av kull – ikke olje og gass. Det er en fornuftig vurdering.

LES OGSÅ: Dette er folkets favoritt.

For samtidig som selskapene kontinuerlig jobber med å gjøre sin produksjon mest mulig klimavennlig, skjer det en hel del på fornybarfronten. Shell har slått fast at selskapet skal investere i storskala og kommersielle lavkarbonteknologier, som inkluderer sol- og vindenergi. Franske Total har som ambisjon å bli blant verdens tre største selskaper på solenergi de neste 20 årene. Og teller man kroner og øre, er Statoil det norske selskapet som investerer mest i fornybar energi, ved siden av Statkraft og Scatec Solar.

Riktignok skjer mange av disse investeringene, som til nå dreier seg i stor grad om offshore vind, på britisk sokkel, men det er viktig å huske at vi på tross av brexit fortsatt deler atmosfære med vår nabo på andre siden av Nordsjøen. Det er ikke slik at alle investeringene forsvinner til utlandet, og NTNU er en av utdanningsinstitusjonene som nyter godt av det. De siste ti årene har universitetet inngått avtaler og fått støtte fra olje- og gasselskaper verdt over 500 millioner kroner. Pengene går til både petroleumsrettet forskning og forskning på nye energiløsninger. Et tett samarbeid med NTNU er viktig for selskapene, men dette samarbeidet er også av stor nytte for universitetet.

LES OGSÅ: Kunst-, arkitektur- og musikkfagene bør legges til Midtbyen,

Må man kneble sin indre klimaforkjemper for å delta på UKA til høsten? Nei, mener jeg. Olje- og gasselskapene tar del i en spennende utvikling, og selv om den alltid kunne gått raskere, må man ta inn over seg det faktum at fornybar energi fortsatt er i en utviklingsfase og trenger finansiering fra en solid bunnlinje. For at denne teknologien skal utvikles videre må det forskes, og forskning er og blir en av NTNUs viktigste oppgaver. Men for å drive banebrytende forskning trenger man banebrytende studenter, og disse finner man som oftest i UKA-teltet en sen oktoberkveld. Så ta med din indre klimaforkjemper til UKA denne høsten – det er kanskje nettopp den selskapene ønsker å rekruttere.

LES OGSÅ: Mulighetene for å fortette dagens område på platået på Gløshaugen