Hvorfor er det fortsatt greit at kyllingfabrikker og travbaner plasseres midt i matfatet?

Det står skikkelig dårlig til med trøndersk jordvern. I sommer kom nyheten om at Trondheim var Norges verste kommune når det gjelder nedbygging av jord det siste tiåret, mens Melhus var overlegent på topp det siste året. Av over fire hundre kommuner! Samtidig troner Sør-Trøndelag på en suveren førsteplass blant fylkene for 2016. Litt av en trippelseier.

Og det tar ikke slutt. Regionen gjør sitt beste for å beholde tetplassen. Norsk Kylling får trolig bygge fabrikk på god matjord på Orkanger og den mye omdiskuterte nye travbanen får antagelig slippe til på et vernet jordbruksområde i Malvik.

Å si at man kan nydyrke som erstatning, blir som når butikktyven forsvarer seg med at det finnes mer varer på lageret, riktig nok bare andresortering.

Les kommentaren «Nå eller aldri for jordvern i Trondheim»

Fra før vet vi at flertallet i bystyret i Trondheim vil bygge boliger på den fineste jorda og at de vegrer seg for å vedta en «grønn strek» som har reell betydning. Og ennå har jeg ikke nevnt E6-utbyggingen som spiser jord med glupske jernkjever.

Det er ikke enkelt å få gjennomslag for at det er viktigere å bevare dyrkajorda til matproduksjon enn å bruke den til veier, boliger, industri, travbaner og andre gode formål. I dag er det praktisk talt ingen i Norge som kjenner matmangel på kroppen. Tvert om, vi kaster hver fjerde handlepose med mat rett i søpla. Samtidig er det overskudd av jord i mange bygder, og ofte ligger en del av jorda brakk.

Les lederen «Trondheim dårligst i landet»

Derfor blir jordvern en fin tanke og ikke stort mer. Når politikerne må velge mellom å løse et problem i dag (utbygging) eller å avverge et hypotetisk problem i morgen (krise og matmangel), velger de oftest det første. At noen hundre millioner mennesker i verden allerede mangler mat, at befolkningen øker hurtig og at tørke og erosjon ødelegger store jordbruksområder, gjør ikke særlig inntrykk. Vi lar det bli med en tv-aksjon i ny og ne.

Hvis vi ser litt forbi vår egen nesetipp, er det dessverre ikke tvil om at risikoen er overhengende for at store deler av de mest folkerike områdene i verden kan bli udyrkbare. Takket være vår sterke økonomi kan vi fortsette å kjøpe vår del av kaka en stund til. Vi importerer en faretruende stor del av det vi spiser. Hvor lenge kan det vare? Hva skjer dersom vi får en stor internasjonal eller global krise, utløst av klima, økonomisk krakk eller krig?

Les kronikken «Det glemte perspektivet»

Det er gledelig at jordvern har rykket høyere opp på agendaen. Regjeringen har utstyrt seg med fine formuleringer: «Jordvern handler om å sikre dagens befolkning samt våre etterkommere muligheten til å dyrke egen mat på egen jord».

Hvor dypt stikker det? Det er bare noen få år siden Høyre-politikerne feiret med sjampanje da regjeringen ga klarsignal for å bygge ut over tusen mål jord på østsiden av byen. Argumenter om at det ikke er så farlig med jord som bare blir brukt til å dyrke dyrefor, eller at det bare er å nydyrke eller flytte på matjorda, viser at innsikten ikke er imponerende.

Kommentar «Når vi bygger i åkeren»

Venstresiden er ikke stort bedre. Det ble nedbygd mer dyrkajord i de rødgrønnes regjeringstid enn under den nåværende regjeringen, og Rita Ottervik jublet like mye som de blå over «sjampisvedtaket», som for øvrig også SV støttet (de sier det var taktisk for å hindre et enda større jordjafs). SV overtalte også sin egen statsråd til å ofre jorda på Torgårdsletta. Et høyst tvilsomt klimaargument var begrunnelsen.

Når gevinsten er stor nok, holder ikke engang Senterpartiet sin sti ren. I Orkdal er Sp-ordfører Oddbjørn Bang «svært glad» for at Fylkesmannen trakk innsigelsen mot å bruke 130 mål dyrkajord til kyllingfabrikk. Kanskje er jeg tungnem, men jeg har fortsatt vanskelig med å skjønne hvorfor Norsk Kylling må flytte fra Midtre Gauldal. Enda vanskeligere er det å forstå hvorfor Fylkesmannen snudde, bortsett fra at det vil bli dyrere å plassere fabrikken på en annen tomt.

Dette er jordvernproblemet i et nøtteskall. Det skal svært mye til at hensynet til matsikkerhet blir tatt på alvor når det handler om penger, arbeidsplasser eller infrastruktur. Stadig er det slik at «en jordlapp her og en jordlapp der» får lov til å bli mat for bulldoserne.

Hør våre kommentatorer snakke om statsbudsjettet, Trond Giske, Snømannen og sykkelbyen Trondheim

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter