I Adresseavisens leder «Kan ikke risikere enda høyere rente” den 16. juni skriver avisen at regjeringen ikke bør redusere drivstoffavgiftene. Liberalistene vil derimot fjerne alle avgifter på bensin som strakstiltak.
Kan ikke risikere enda høyere rente
Det er ikke riktig at reduksjon av drivstoffavgifter vil bidra til økt rente. Reduserte avgifter gir derimot lavere drivstoffpriser. Lavere drivstoffpriser bidrar til lavere prisstigning, som igjen vil bidra til å hindre renteøkning.
Et annet spørsmål er hvorfor det først og fremst er privat forbruk som må ned for å hindre renteoppgang? Bør ikke staten kutte sine inntekter og sitt forbruk mer enn private? Det offentlige utgjør om lag 60 prosent av Norges BNP før oljeinntektene tas med.
Vi vil fjerne alle avgifter på bensin som strakstiltak
Adresseavisen mener at det er dyrt å fjerne drivstoffavgiftene, og at det kan bidra til høyere rente å fjerne dem. Om lag 20 milliarder kroner vil det koste å fjerne særavgiftene, og cirka det samme hvis merverdiavgiften fjernes. Avisen glemmer at inntektene fra salg av norsk olje og gass er rekordhøye.
Ifølge Nordea vil den norske staten tjene 1200 milliarder kroner på salg av olje og gass i 2022 alene. I 2021 hadde Norge en netto kontantstrøm på 287,5 milliarder kroner på petroleumsvirksomhet. Staten anslår at den vil ha 933 milliarder kroner i netto kontantstrøm i 2022. Risikoen for økt rente er hovedsakelig knyttet til det skyhøye offentlige forbruket, ikke det private forbruket
Så mye bruker vi på drivstoff: Store forskjeller i Trøndelag
Et annet argument Adresseavisen bruker er at om «drivstoffet blir billigere, vil folk bruke mer. Dermed kan prisene stige uansett.» Teoretisk kan forbruket øke hvis drivstoffprisene senkes, som igjen kan gi økte priser. Med tanke på norske bilisters andel av verdens oljeforbruk, er dette et svakt argument. Norske bilisters forbruk er så lite at et eventuelt økt drivstofforbruk i Norge ikke påvirker oljeprisene, og dermed heller ikke drivstoffprisene.
De fleste vesteuropeiske land har valgt å sette ned bensinavgifter eller utbetaler direkte støtte for å hjelpe bilistene med rekordhøye drivstoffpriser. I revidert statsbudsjett hadde stortingspolitikerne og regjeringen mulighet til å redusere eller fjerne drivstoffavgiftene. Det unnlot de å gjøre, selv om finansminister Trygve Slagsvold-Vedum «ser med uro på de ekstreme prisnivåene». Parlamentarisk leder i Senterpartiet, Marit Arnstad, sa for øvrig før stortingsvalget i 2021 at Senterpartiet er en garantist for at bensinprisene i Norge skal ligge under 20 kroner.
Med en stadig større stat, selv under Erna Solberg og hennes såkalte borgerlige regjeringer, er det på tide å prøve noe helt nytt. Det er på tide å la det offentlige ta kuttene, og ta inn over oss at private husholdninger har fått drastisk svekket økonomi som følge av økt rente, historisk høye strømpriser og drivstoffutgifter. La befolkningen slippe ikke bare drivstoffavgifter, men også strømavgifter og fordyrende avgifter på mat. Benytt anledningen til å gi offentlig sektor en historisk slankekur.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe