Flere har ansvar for forfallet av Elgeseter gate 30 B. Men bare en eventuell brannstifter har ansvar for selve brannen. Vider etterforskning får avklare dette. Men hva gjør vi nå med Elgeseter gate 30 B? Det er gode argumenter for ulike løsninger som skisseres for bygården. Men jeg har kommet fram til at nå får vi satse, hvis det går. Litt historie først. Bygården har ifølge Adresseavisen den 31.8. vært rivningsklar siden 1950.
Ola Borten Moe: – Gården burde vært revet for lengst
Dette for at bredden mellom husene i Elgeseter gate som er på 18 meter fra husfasade til husfasade, ble ansett for smal. Kommunen bestemte at veibredden i Elgeseter gate skulle utvides til 34 meter.
Det kommunale eierskapet av bygningen opphørte 1. juli 2013 og eiendommen ble da overført fra Trondheim kommune til Statens vegvesen. En bygning som kommunen har eid i 53 år ifølge Adresseavisen. Som fylkespolitiker fra Verdal`n synes jeg det er på sin plass å nevne det. Når ble så bygningen fylkeskommunal? Bygården ble formelt overført fra Statens vegvesen i 2020 til fylkeskommunen. Og like etter, eller samtidig med denne overtakelsen, ble det vedtatt at å søke om bygget skulle bevares av Trondheim kommune. Det kommunale vedtaket må fylkeskommunen ta på alvor.
Motorveiene kommer til byen?
Etter to år i fylkeskommunalt avventende eierskap med forberedelse for søk etter ny eier toppet med en svært ødeleggende brann, står vi her. Vi må nå få en status for bygget før vi kan legge en plan for veien videre for bygården.
Trondheim kommune er planmyndighet i Elgeseter gate 30 B, og det gir fylkeskommunens planmessig begrenset handlingsrom for veien videre. Trondheim kommunes ønsker i tillegg at fylkeskommunen skal se på en prosess for å få ta vare på bygget, samlet gir dette sterke føringer fra kommunen for hvordan fylkeskommunen skal utvikle eiendommen i det videre arbeidet. Hvordan det videre arbeidet med bygården nå gjennomføres, er avhengig av tilstanden til bygården etter brannen. Mitt utgangspunkt er at vi nå må se mulighetene som er her med de føringene som kommunen har gitt og med fylkeskommunen sin posisjon innen for kulturminnevernet. Derfor vil det være riktig å se på mulighetene for at man rehabiliterer bygården hvis konstruksjonen tillater det. Ikke nødvendigvis i et fylkeskommunalt eierskap, men:
Kanskje kan bygge også få tilbake noen av sine gamle funksjoner ved en eventuell fylkeskommunal eierskap gjennom rehabilitering av bygården. Kan bygården utvikles slik at det blir plass for unge i etableringsfasen eller for studenter som kommer til Trondheim?
Jugenddronninga som brant, må tas vare på
Dessuten kan det med et fylkeskommunalt eierskap åpne seg muligheter for at fylkeskommunen kan vise frem sitt arbeid som kulturminneforvalter, gårdeier og samfunnsutvikler i denne bydelen i Trondheim. Nå må vi se muligheten etter den tragiske brannen.
Interessert i debatt? Les flere innlegg her!
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe