Avisene har de siste ukene flommet over av nyhetssaker og leserinnlegg om at færre ønsker å utdanne seg til lærere. En av årsakene som trekkes fram er at lærere i dag har veldig mange oppgaver, på toppen av å gi elevene faglig opplæring. Lærere selv uttaler også i intervjuer at de helst vil ha fokus på det faglige. Kanskje er det på tide å rett og slett frita lærerne fra en del av de ikke-faglige oppgavene? Tiden er moden for å diskutere om det er riktig at alle lærere har ansvar for å fange opp barn som utsettes for vold i hjemmet. Lærere er ikke godt nok opplært til å oppdage hvilke elever dette gjelder, og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser dette klart og tydelig: ifølge SSB sender alle landets skoler til sammen i underkant av 3000 meldinger med mistanke om vold i året, noe som er skremmende lite. Tall fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), viser at 19 prosent av ungdom i alderen 12–16 år har opplevd vold minst én gang i løpet av oppveksten. Samtidig leveres det jevnlig rapporter om svikt i arbeidet for å forebygge og avdekke vold. Riksrevisjonens knusende rapport om myndighetenes innsats på feltet kom i 2022, og nå i 2023 har NKVTS lagt fram data som viser at omfanget av vold ikke går ned.
Om man vil løse et problem, må man finne årsaker
Allerede i 2003 skrev Kvinnevoldsutvalget at det trengtes nytenkning på feltet, men 20 år etter kan vi trygt si at man ikke har kommet særlig langt ut av den grøfta man var i da.
Vi trenger en voldsreform, hvor voldsofre og deres behov settes i sentrum, og reformen kan gjerne starte i skolen. Voldsutsatte barn trenger å oppdages tidlig og de trenger at det brukes ekspertise til oppdraget, ikke alle og enhver som jobber i skolen. Før påske sendte regjeringen forslag om ny opplæringslov til Stortinget, og skremmende nok var svært få av de som hadde ment noe om forslaget til opplæringslov som hadde vært på høring, som hadde hatt en mening om meldeplikten til ansatte i skolen. Meldeplikten er åpenbart ikke av interesse for folk som er opptatt av opplæringsloven.
Læreryrkets dårlige omdømme skremmer bort studentene
Man vet altså at meldeplikten ikke fungerer godt nok, men få eller ingen tenker ut nye måter å oppdage utsatte barn på, og om det i det hele tatt er rett at alle lærere skal ha meldeplikt. Avvergeplikt skal selvsagt de fortsatt ha; den gjelder for øvrig for alle i samfunnet.
Det forundrer meg stort at lærere ikke protesterer sterkt på å ha en plikt de ikke er opplært godt nok til å kunne overholde, og som en del nok skulle ønske de ikke hadde. De må enten bli eksperter på å oppdage utsatte barn, eller si fra seg ansvaret. I mars i år kom en ny beregning av hva det koster samfunnet at blant andre lærere ikke fanger opp hvilke barn som er utsatt for vold, og prislappen er på 92.7 milliarder. Om bare de som har ansvaret for å forebygge og avdekke vold, det vil si kommunene, hadde måttet ta denne regningen, så tror jeg nok sikrere metoder for å oppdage utsatte barn hadde vært utviklet for lengst, for eksempel det å bruke egne spesialister. Folk jeg snakker med sier det blir for dyrt å ansette spesialister til å oppdage utsatte barn i skoler og barnehager, men jeg forstår ikke at vi har råd til å la være.
Forfatteren er anonym av private hensyn. Adresseavisen kjenner forfatterens identitet.
Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.
Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe
Hvilke verdier skal feires?
Mangel på tolk truer rettssikkerheten