Det er offisielt valgkamp når Høyres kandidat Mats Ramo vil svekke partssamarbeidet i Norge. Mistilliten mellom topp og bunn i Skole-Norge blir ikke bedre ved at politikere krangler om hvem som ønsker mest lønn til lærere. Ramo vet i likhet med oss i Ap at det ikke er politikernes jobb å blande seg inn i lønnsforhandlinger mellom partene. Dersom Ramo mener at vi skal blande oss i forhandlinger mellom partene, hvor er Ramo når renholdere, sykepleiere, barne- og ungdomsarbeidere og andre yrkesgrupper ikke får oppfylt sine krav i et tariffoppgjør? Eller er det kun når det kommer til sin egen lærerlønn at vi politikere skal mene noe?

Jeg håper for øvrig at Ramo har fått med seg at det nettopp er gjennomført et historisk godt lønnsoppgjør som også bidrar til at lærerne får en heving i lønna. Det er bra, og vel fortjent. Det er et resultat av forhandlinger mellom partene, og ikke noe verken jeg eller Ramo kan ta æren for. Forhandlingene mellom partene i arbeidslivet har tjent norske arbeidstakere godt, både historisk og gjennom det ferskeste eksempelet med mellomoppgjøret mellom LO og NHO.

Streiken som ble landet for to uker siden resulterte i et godt oppgjør i ei krevende dyrtid. Det var en viktig seier for arbeidsfolk. Dette er ikke annet enn nok et populistisk utspill fra Høyre, når de later som de står ved lærernes side i lønnsoppgjøret. Høyre styrte nylig landet og Skole-Norge gjennom to altfor lange perioder. Dersom lønna til lærerne var et viktig mål for Høyres fremste politikere, så ville de tatt ekstraordinære grep for å gjøre noe med den gjennom de åtte årene de styrte regjeringskontoret. Det har de ikke gjort. De velger heller å skyte fra hofta når de har mistet makta, i et desperat forsøk på å redefinere historiefortellingen om høyresidas «kamp» for lærerne.

Lokalt har vi muligheten til å påvirke, opp mot fagforeningene, fylkes- og stortingspolitikere og ikke minst mot KS. I dette påvirkningsarbeidet har vi, helt i tråd med vår politikk, prioritert de yrkesgruppene som tjener minst og bør løftes mest. Det gjelder lavtlønte yrker og turnusarbeidere med ubekvem arbeidstid. I tillegg velger vi å løfte lønna for nytilsatte for å øke rekrutteringen til kommunen. Denne prioriteringen gjelder og i høyeste grad for nye lærere.

Det politiske flertallet i Trondheim tar ansvar og har tydelige prioriteringer, særlig der behovene er størst. Viktigst av alt er vi nødt til å se hele laget. Det inkluderer selvfølgelig alle de dyktige lærerne som står på for våre barn og unge

Hva mener du? Slik skriver du for Adresseavisen Midtnorsk debatt!

Politikerne har sine valgkampsaker – men hva er din? Send inn din tekst til debatt@adresseavisen.no.