Myndighetene innfører nå et digitalt masseovervåkningssystem i Norge. Hva så med de av oss som har hemmeligheter, spør Adresseavisens kommentator Trygve Lundemo. Hva hvis man for eksempel har en elskerinne? Kan det nye overvåkningssystemet gi Etterretningstjenesten (E-tjenesten) innblikk i våre mest private forhold?

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram prøver å berolige oss: «Det kan jeg forsikre om at ikke vil skje.» Her er forsvarsministeren på tynn is. Skjønner han faktisk ikke selv hva overvåkningssystemet er kapabelt til å gjøre? Eller prøver han å tilsløre det? Teknologisk sett er det i hvert fall fullt mulig å bruke det nye overvåkningssystemet til å kartlegge hvem som har forhold på si.

Grams hovedbegrunnelse for at Lundemo ikke trenger bekymre seg, er at systemet «kun» lagrer metadata. Systemet skal nemlig ikke lagre selve innholdet i meldingene du sender. Det kan derimot lagre veldig mye annen, avslørende informasjon: Hvem du har sendt meldinger til, når, hvor ofte, hvor du var da du leste og svarte på meldingene, og så videre.

Slike metadata kan, når de blir analysert med kunstig intelligens, gi et dypt innblikk i livet ditt. Selv om det finnes feilmarginer, kan systemet med ganske god treffsikkerhet si hvem du er. Hva du gjør. Sinnsstemningen din. Hemmelighetene dine. Hvilke venner du har. Og ja, om du har en elskerinne.

Forskning antyder at kunstig intelligens kun trenger 300 Facebook-likes for å beskrive personligheten din bedre enn hva ektefellen din kan. Men med all den informasjonen som det nye overvåkningssystemet kan samle inn, blir 300 Facebook-klikk som en dråpe i havet.

Nøyaktig hvor mye datasystemet i praksis vil samle inn om hver av oss, og hva denne informasjonen vil brukes til, vet ennå ingen. Som Gram selv påpeker, vil «søk i lageret kreve godkjennelse fra en domstol». Dermed kan heller ikke Gram garantere hvilke hemmeligheter overvåkningssystemet vil bli brukt til å avsløre.

I årene som kommer vil domstolen gang på gang måtte ta stilling til hva E-tjenesten får hente inn av data, og hva de får søke etter. Domstolen vil stilles overfor mange vanskelige avveininger mellom mulige etterretningsgevinster, personvern og privatlivets fred. Disse dilemmaene bør ikke avfeies så raskt og overflatisk som Gram gjør. Hevder forsvarsministeren at E-tjenesten aldri vil ønske å vite hvem av oss som har hemmeligheter? Eller mener han at domstolen aldri vil godta at E-tjenesten kartlegger hva som kan gjøre oss sårbare for utpressing – så som en elskerinne?

Det mest problematiske med overvåkningen er likevel ikke selve domstolskontrollen. Hovedproblemet – som vi mistenker Gram for å prøve å vri samtalen bort fra – er at dette overvåkningssystemet vil kunne samle inn og lagre enorme mengder personlige informasjon om deg og meg, selv om vi ikke er mistenkt for noe.

Gram hevder at dette systemet ikke vil drive overvåkning, fordi domstolen må godkjenne søk i overvåkningsmaterialet. Men overvåkning er overvåkning, selv om Gram – litt i tråd med «nytalen» i Orwells «1984» – prøver å omdefinere hva overvåking er, og selv om han erstatter «overvåkning» med ord som «tilrettelagt innhenting» og «masselagring».

Ifølge ordboken er overvåkning «stadig iakttakelse, observasjon, oppsikt». Civita skriver at «overvåkning er å observere, registrere og/eller lagre informasjon». Teknologirådet snakker om «systematisk observasjon». Som Datatilsynet skriver: «Overvåkingspotensialet oppstår allerede ved innsamlingen». Det er nettopp dette, den massive og vilkårlige innsamlingen, som er det grunnleggende problemet.

Det IKT-systemet som nå skal tas i bruk, er i praksis omtrent det samme systemet man ville ha bygget hvis man fikk i oppgave å lage et totalovervåkningssystem. De dataene som nå skal samles inn, er langt på vei de samme dataene man ville ha samlet inn for å masseovervåke befolkningen digitalt.

Selv om det finnes begrensninger for hva som skal samles inn, og hva som kan gjøres med informasjonen etterpå, er et slikt system rett og slett en dårlig idé. La oss ta et tilsvarende eksempel:

Anta at E-tjenesten ville installere kameraer i alle norske hjem og arbeidsplasser. Kameraene kan ta opp film, men ikke lyd. Kanskje gjøres det opptak i ditt hjem i dag, kanskje ikke. E-tjenesten vil ikke se på opptakene før domstolen gir lov. Men hvis domstolen gir tommel opp, vil maskiner søke gjennom alle opptakene. Hvis du har oppført deg på en viss måte, kan E-tjenesten i neste omgang få tillatelse til å gå grundigere gjennom opptakene av deg – og eksempelvis også innhente lyd.

Ville en slik overvåkning ha vært greit? Vi synes ikke det. Dette ville ha vært et system som krenker privatlivets fred og muliggjør masseovervåkning av uskyldige – på omtrent tilsvarende måte som Grams overvåkningssystem vil gjøre det. La oss kalle en spade for en spade. Dette er en infrastruktur for masseovervåkning, selv om E-tjenesten må gå til domstolen for å søke i overvåkningsmaterialet.

Også når Gram argumenterer for hvorfor systemet bør lages, tilslører han mer enn han forklarer. Ifølge Gram skal systemet sørge for at «vi blir bedre sikret mot digitale trusler» og nevner blant annet hacking. Hva legger egentlig Gram i dette? En naturlig forståelse er at han hevder systemet vil beskytte oss mot hacking, løsepengevirus og lignende.

Det er i så fall en grov skivebom. E-tjenestens overvåkningssystem er ikke et sikkerhetssystem som skal fange opp eller stoppe uønsket digital aktivitet. Det er et etterretningssystem som skal fange opp menneskelig aktivitet. Hvis regjeringen ønsker å redusere digitale trusler, foreslår vi at de heller bruker mye mer ressurser på norsk IT-sikkerhetskompetanse. Det har Tekna etterlyst i mange år, og senest i behandlingen av årets statsbudsjett. Slik kompetanse er ikke minst viktig for å sikre de enorme mengdene persondata som E-tjenesten heretter skal samle inn.

Grams «forsikring» til Lundemo var nok ment å berolige oss alle. Men vi må innrømme at svaret i stedet gjør oss mer urolige. Er det slik at forsvarsministeren faktisk ikke forstår hvilket system han er i ferd med å innføre?

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe