Mediene skal rapportere fra Nice på en ansvarlig måte. Men enhver smarttelefonbruker er sin egen redaktør.

De aller verste bildene finnes. Selvfølgelig finnes de, fordi det aller verste har skjedd. 84 mennesker ble drept da en lastebil kjørte inn i folkemengden langs Promenade des Anglais sent torsdag kveld. Svært mange var samlet for å feire den franske nasjonaldagen.

Svært mange var også utstyrt med smarttelefoner. Det gikk bare minutter før de første bildene ble publisert på nettaviser verden over. Men på sosiale medier som Twitter og Youtube, gikk det enda raskere. Noen av bildene og videoene her var ekstremt grafiske.

De skapte umiddelbart reaksjoner. Flere av oss som fulgte den nesten endeløse Twitter-strømmen av mer eller mindre ubekreftet informasjon natt til fredag, kunne se bildemateriale som tydelig viste det fullstendig grusomme i situasjonen.

Fordømmelsene av det som lignet et uhyggelig terrorangrep var mange. Men nesten simultant oppsto en annen fordømmelse, nemlig den som handlet om å ta avstand fra dem som la ut eller videreformidlet bilder av døde, skadde eller svært redde mennesker.

Selv det franske innenriksdepartementet oppfordret brukere til ikke å dele denne type innhold. En rekke twitter-meldinger fra ulikt hold fremførte det samme budskapet: Ikke la det bli ditt bilde som forteller pårørende at en slektning eller venn er rammet.

Med sosiale medier blir enhver smarttelefonbruker sin egen redaktør. Twitter, Youtube, Instagram eller Facebook redigeres ikke etter en Vær Varsom-plakat, selv om noe innhold kan bli tatt ned dersom det strider mot plattformenes egne retningslinjer.

På torsdag var Facebook tidlig ute med å aktivere sin såkalte safety check etter hendelsene i Nice. Det gjorde det mulig for brukere å markere seg selv trygge. Flere nordmenn og trøndere i området benyttet seg av denne muligheten. Men også Facebook fikk kritikk.

I sin redigerte nyhetstjeneste delte plattformen nemlig en svært detaljert video fra en Instagram-bruker. Kritikken var massiv og videoen ble siden tatt ned. Men enkelte mener delingen av videoen var et bevisst forsøk fra Facebook på å konkurrere med det massive informasjonsstrykket på Twitter.

Dersom kampen om brukere på en slik måte blir avgjørende for hva slags innhold som presenteres, er det problematisk. På samme måte er det problematisk dersom tradisjonelle medier forsøker å overgå hverandre i dramatiske virkemidler etter urovekkende hendelser.

For tradisjonelle medier er tilgangen på video og bilder i sosiale medier et tveegget sverd. Journalister ønsker selvfølgelig mest mulig informasjon. Sosiale medier, hvor mennesker tett på begivenhetene rapporterer direkte, blir et viktig verktøy.

Men like viktig blir det å velge ut og ta beslutninger basert på etiske retningslinjer og publisistiske standarder. I Norge skal pressen generelt sett legge vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.

Det skal tas spesielle hensyn til hvordan omtale av hendelser kan virke på ofre og pårørende. Dette gjelder også mennesker i sorg eller ubalanse. Omkomne eller savnede personer skal ikke identifiseres uten at de nærmeste pårørende er underrettet.

Flere av brukerne på Twitter natt til fredag reagerte også ut ifra en antakelse om at IS sto bak angrepet i Nice. Argumentet var da at bildene ikke burde spres, fordi det bidro til at ekstremistgruppa oppnådde sitt mål om å spre frykt.

En slik begrunnelse er problematisk, fordi den lett kan utvides til å gjelde alle bilder. Tilgang til informasjon, fri meningsdannelse og uavhengige medier er hjørnesteiner i liberale, demokratiske samfunn.

Derfor er det åpenbart at hendelser som den i Nice skal rapporteres. Men de redigerte mediene må sørge for at det gjøres med etterrettelighet og varsomhet.