Stortinget vil gi oss billigere mat og bedre utvalg i butikkene. Elefanten i rommet er landbrukspolitikken.

Vi nordmenn liker å smigre oss selv. Vi er på europatoppen når det kommer tili å mene at vår kultur er bedre enn andres, ifølge en undersøkelse utført av Pew Research. Det er ikke like smigrende at vi har den nest dyreste maten i Europa. Er det rart folk i grensefylkene strømmer til svenske butikkhyller, som bugner av billig ost og flesk?

Slik har det vært i år og dag, og slik vil det forbli så lenge ingen vil snakke om elefanten i rommet. Det dreier seg selvfølgelig om importvernet, norsk landbruks festningsmur mot utlandet.

Mer om matpriser: Førti kroner? For en pakke knekkebrød?

De høye prisene i Norge skyldes dels at det er lite konkurranse i dagligvarebransjen. De tre største kjedene, Norgesgruppen, Coop og Rema, kontrollerer over nitti prosent av markedet. Forsøk på å etablere konkurransedyktige alternativer har strandet i tur og orden. Lidl ryddet hyllene og forduftet. Ica solgte butikkene til Coop.

Stortinget synes det har gått for langt, og vil sørge for mer konkurranse. En enstemmig Næringskomité går inn for å innføre en lov om god handelsskikk. I tillegg ber de regjeringen utrede et forbud mot prisdiskriminering.

De siste månedene har politikerne snakket som om de forbereder et krafttak. «Pasienten er veldig syk», sa Peter C. Frølich om dagligvarebransjen før Høyres landsmøte. «Utviklingen i bransjen (...) påkaller ifølge komiteen nødvendige tiltak», skriver representantene i næringskomiteen. Når man leser forslagene de kommer med, er det som å se luften gå ut av en oppblåst ballong.

SKARP RETORIKK «Pasienten er veldig syk», sa Høyres Peter C. Frølich om dagligvarebransjen før Høyres landsmøte i år.

Fysen på frossenmat?

Loven om god handelsskikk skal sikre at store kjeder ikke misbruker markedsmakten sin. Resultatet blir mer byråkrati. Noen må tross alt sørge for at kjedene følger loven, ellers er den verdiløs. I tillegg er det uklart hvordan loven skal gi mer konkurranse. Verken Norgesgruppen eller Coop blir mindre av å få beskjed om å oppføre seg pent. De kommer til å stille like sterkt i markedet som før.

Både Coop og Rema mener at Norgesgruppen får lavere priser hos leverandørene, noe som gjør at det blir vanskelig for dem å konkurrere på pris. Et forbud mot å gi ulike priser virker hardtslående, men det kan gjøre maten dyrere. En forhandler fra Norgesgruppen som sitter i møte med Nortura, trenger ikke anstrenge seg for å presse prisen ned hvis konkurrentene uansett får samme pris. Hvorfor i all verden skal Norgesgruppen jobbe for at Coop får billigere svinekjøtt?

Sukkeravgiften gjør at svenske butikkeiere ler hele veien til banken

Til tross for den skarpe ordbruken, sitter vi altså igjen med tiltak som antakelig ikke virker. Men så var det den berømte elefanten, da.

Norge har noen

av Europas høyeste tollsatser på matvarer. Hvis det blir

lettere å importere matvarer og landbruksprodukter til Norge, kan utenlandske kjeder bruke varer fra hjemlandet for å konkurrere med Norgesgruppen, Coop og Rema. Det er ikke uten grunn at både Konkurransetilsynet og Oslo Economics peker på importvernet som den viktigste hindringen for mer konkurranse.

MUREN MOT UTLANDET: Høy toll er en av de viktigste grunnene til lite konkurranse i dagligvarebransjen. Bildet viser en fransk ostedisk.

Så hvorfor snakker ikke politikerne om det? Problemet er selvfølgelig at økt import kan få store følger for norsk landbruk, som må konkurrere med spanske, franske og tyske bønder.

Det skurrer likevel. Hvis politikerne er så oppsatt på å skape mer konkurranse i dagligvarebransjen som de gir inntrykk av, kunne de i det minste vurdere å åpne for mer import. En forsiktig oppmyking trenger ikke å føre til at landbruket klapper sammen over natten.

Stortinget har gitt Næringsdepartementet beskjed om å utrede «tiltak som vil virke konkurransefremmende og legger til rette for nyetablering og fremmer innovasjon i mat- og dagligvaremarkedet». Hvis de ikke benytter anledningen til å se på importvernet, er det et politisk valg. I så fall bør de være ærlige nok til å si at hensynet til landbruket er så viktig at vi bare må leve med høye matpriser.

For oss i grensefylkene finnes det uansett en løsning. Hvis lavere priser og bedre utvalg ikke vil komme til nordmannen, må nordmannen komme til lavere priser og bedre utvalg. Det er bare å sette kursen mot Storlien.

Les flere kommentarer av Morten Langfeldt Dahlback her

Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter