Har politikerne forstått rekkevidden av sine vedtak for utviklingen av Nyhavna? Har de en realistisk plan for å omsette ambisjonene og planene til konkret byutvikling?

Havet arena fyltes opp med mange hundre interesserte da Adresseavisen inviterte til folkemøte om Nyhavna i midten av september. Tidspunktet var vel valgt. Etter en omfattende prosess med involvering og planlegging har bystyret i mai vedtatt «Kvalitetsprogrammet for Nyhavna». Kvalitetsprogrammet supplerer kommunedelplanen fra 2016 og definerer målsettingene for blant annet offentlige rom, bebyggelsesstruktur, utforming av kaikanter, kulturproduksjon og boligmangfold.

De fleste av oss elsker gamle byer lengre sør i Europa; og ikke bare på grunn av været. Byene har et variert tilbud av funksjoner med butikker, arbeidsplasser, kultur og gode offentlige rom og parker tett sammenvevd med mangfoldige nabolag. Moderne bærekraftig byutvikling tar utgangspunkt i de prinsippene som vi lærer av de historiske eksemplene.

Full sal på Adresseavisens folkemøte om utvikling på Nyhavna. Foto: David Engmo

Paris og flere andre byer har omsatt denne kunnskapen til sitt byutviklingskonsept – den «15-minutters» byen. Et kvarters gange eller sykling skal bringe deg til så mye som mulig av det du trenger i ditt daglige liv. Opplagt reduserer denne strategien transportbehovet i byen, men mest interessant er kanskje den positive effekten på helse og det sosiale livet i bydelene.

Kaikantene er et særtrekk ved Nyhavna, og overgangen mellom sjø og land er et historisk spor som har koblet oss til den store verden. Ny teknologi gjør det mulig at skipstrafikk og næringsaktivitet på kaiene kan kombineres med boliger og andre byfunksjoner. Kaiene må derfor ikke bli rene rekreasjonsområder.

Nyhavna planlegges som nullutslippsbydel. Det er bra, samtidig som ambisjonene for bærekraft ikke må begrenses til energi og utslipp. Naturmangfold med regenerative løsninger, ombruk av materialer og lokale kretsløp er eksempler på andre viktige elementer som det må legges til rette for.

God byutvikling skal ha et 50-100 års perspektiv, og også gi de kommende generasjonene muligheten for det gode liv. For å møte samfunnsendringer må bystrukturen og arkitekturen være varig, ha kvalitet og samtidig har en stor grad av tilpasningsdyktighet. Konkret betyr det at ikke alt skal være skreddersøm til dagens behov. Vi må bygge inn litt «slakke» og gi våre barnebarn muligheten til å tilpasse byen til sine behov.

God byutvikling er sosial og økologisk bærekraftig i balanse med langsiktig tekning og økonomisk lønnsomhet. I folkemøte som ble avholdt på Havet, stilte Adressa spørsmålet : «Kan bare de rike bo på Nyhavna?». I debatten gjentok politikerne mange av de gode intensjonene fra kvalitetsprogrammet, samtidig som innleggene var preget av ideen om Nyhavna som et konvensjonelt eiendomsutviklingsprosjekt.

Utover at reguleringsplanene skal behandles politisk, kom panelet med få konkrete tanker om hvordan planene kan gjennomføres. Vi vet at virkemidlene i plan-og bygningsloven er for svake til å omsette ambisjonene og stiller derfor spørsmålet: Har politikerne forstått rekkevidden av sine vedtak for Nyhavna? Har de har en realistisk plan for å omsette kvalitetsprogrammet til konkret byutvikling?

Ambisjonene for høy kvalitet, helhet og langsiktighet må sikres gjennom andre mekanismer som supplerer plan-og bygningsloven – her er aktivt eierskap en avgjørende faktor. Nyhavna tilhører fellesskapet. Eiendomsverdien på Nyhavna er enorm, og vi må forvalte denne kapitalen slik at den bidra til å utvikle Trondheim til en bedre by. Byutvikling er også en generasjonskontrakt slik at det må sikres en gjennomføring av ambisjonene i kvalitetsprogrammet for flere tiår fremover.

Norges enorme oljefond forvalter olje- og gassinntektene «slik at formuen kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode». En tilsvarende forvaltning av kapitalen som ligger på Nyhavna krever at bystyret:

  • Ikke forventer økonomisk avkastning en god stund fremover.

  • Opprette en driftsorganisasjon/stiftelse som langsiktig legger til rette for kultur- og næringsaktørene på Nyhavna.

  • Styrke byplankontoret og kommunedirektørens fagstab med dedikerte stillinger.

  • Lær av de beste byutviklingsprosjektene i Europa og legg opp til åpenhet og bred deltakelse.

Den internasjonale og europeiske kunnskapsfronten viser at det ikke bare er mulig, men også lurt å kombinere økonomisk lønnsomhet med en langsiktig og bærekraftig byutvikling. Trondheims politikere bør komme seg på tur for å oppleve at byutvikling kan være mye mer enn det som er den omforente forståelse i byen vår. Vi vet godt hva vi vil med Nyhavna. Nå må bystyret lage gode rammer for gjennomføring.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe