Vi forventer at Norge holder tett og løpende kontakt med Nato og våre nære allierte.

Skadene på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 representerer en dramatisk forverring av situasjonen i Europa. Det gir sterk grunn til bekymring for hva som kan skje videre. Vi forventer at regjeringen holder tett og løpende dialog med Nato og våre nære allierte – og tar saken mer alvorlig enn det først kunne virke som.

De fire lekkasjene i Østersjøen har oppstått i internasjonalt farvann, men i dansk og svensk økonomisk sone. Myndighetene i begge land har satt krisestab, samtidig som seismologer har registrert detonasjoner i nærhet til lekkasjene. EU mener det er snakk om en «bevisst handling», mens Nato-leder Jens Stoltenberg bruker ordet «sabotasje».

– Ethvert målrettet angrep mot alliertes kritiske infrastruktur vil bli møtt med en samlet og bestemt reaksjon, uttalte Stoltenberg torsdag.

Vi vet ennå ikke hvem eller hva som forårsaket skadene på gassrørledningene, men mange peker på Putin og Russland. Selv om beveggrunnene ikke er tydelige, kan dette handle om å skremme eller advare vestlige land mot ytterligere støtte til Ukraina, slik flere eksperter påpeker.

Putin har nylig igangsatt en omfattende mobilisering til mer blodig og folkerettsstridig angrepskrig. Forsvarsekspert Lars Peder Haga ved Luftkrigsskolen i Trondheim er blant dem som mener at Putin handler «mindre og mindre rasjonelt». Det er i så fall skremmende.

At det samtidig oppstår spekulasjoner om hvem som har ødelagt gassrørledningene i Østersjøen, bidrar til usikkerhet her hjemme og i Europa. Det kan være en del av målet med sabotasjen. Vi vil advare mot fantasifulle teorier basert på lite konkret informasjon.

Uidentifiserte droner har den siste tida blitt registrert ved kritisk norsk infrastruktur, blant annet kraftnettet. I går ble beredskapen rundt olje- og gassvirksomheten på norsk sokkel skjerpet. Det er helt nødvendig: Gasslekkasjene i Østersjøen markerer inngangen til en ny og forverret fase i konflikten som fortsatt herjer i Europa.