Hvis de ansatte i pleieyrkene hadde stått ett år lenger i arbeid, hadde bemanningskrisen langt på vei vært løst.

Det må legges bedre til rette for eldre arbeidstakere i helse- og omsorgssektoren. En beregning utført av Nyanalyse for Senter for seniorpolitikk, viser at helsesektoren kan få mellom 6000 og 7000 flere årsverk dersom helsearbeiderne står ett år lenger i arbeid.

Navs bedriftsundersøkelse viser at det mangler 5900 sykepleiere, 700 spesialsykepleiere og jordmødre og 2600 helsefagarbeidere. Mangelen på helsepersonell er en trussel mot pasientsikkerheten.

En ny undersøkelse fra Fafo viser at over 90 prosent av de yrkesaktive seniorene i pleieyrkene synes arbeidet er interessant og givende. Likevel velger mange å avslutte tidlig. Gjennomsnittlig pensjonsalder for sykepleiere er 58 år.

Det henger trolig sammen med at nærmere 70 prosent opplever arbeidet som psykisk krevende og at over halvparten synes det er svært krevende fysisk. Åtte av ti mener de har for mye å gjøre. Hver fjerde seniorpleier sier at de opplever situasjoner som grenser til det faglig uforsvarlige.

Svarene viser at potensialet for å forlenge karrierene innenfor pleieyrkene er stort dersom de ansatte får en bedre arbeidshverdag. Selv peker pleierne på lav grunnbemanning som et hovedproblem. Lav bemanning fører til høyt arbeidspress, dårlig samvittighet og psykiske belastninger. Mange ønsker i tillegg mer fleksible turnusordninger og flere fridager med lønnskompensasjon.

Kun en tredel av seniorpleierne i undersøkelsen oppgir at det finnes hjelpemidler og ordninger på arbeidsplassen som letter den fysiske arbeidsbelastningen, sånn som løfteanordninger eller arbeidsbord som kan heves og senkes. Det er uforståelig at helsesektoren ikke tar helse, miljø og sikkerhet på samme alvor som for eksempel industribedriftene.

Økt grunnbemanning, «ønsketurnus» og tekniske hjelpemidler koster penger. Den samfunnsøkonomiske gevinsten ved å løse personellkrisen i helsesektoren er likevel større.