Milliardskandalen på Follobanen stiller norsk jernbanepolitikk i et enda dårligere lys.

For reisende og publikum fortoner dessverre norsk samferdselspolitikk på bane seg som en tilsynelatende endeløs rekke av skandaler, forsinkelser og forsøk på nyorganisering. At den nye Follobanen til 36,8 milliarder kroner som åpnet før jul fungerte i bare ni dager, er en nasjonal skandale. Det er også et trist tilbakeslag for norsk jernbanesatsing. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap- bildet) har varslet behov for ekstern gransking. Det virker fornuftig, men det er også viktig at ansvaret for skandalen ikke blir pulverisert.

Fadesen overskygger at det har vært en kraftig økt satsing på norsk jernbane de siste åra, etter mange tiår i skyggen i samferdselspolitikken. Fram til pandemien var det også vekst i antall passasjer og godstransport og en brukbar utvikling i punktlighet. Nyetableringen Bane Nor i 2017, fra det tidligere Jernbaneverket, var en del av regjeringen Solbergs jernbanereform. Bane Nor har mye å svare for om hvordan og hvorfor en av tidenes største norske jernbanesatsinger har fått en skandaløst dårlig start.

Det er imidlertid ikke bare Follobanen som er problemet til Bane Nor og jernbanens utvikling i Norge for tida. Bane Nor er et statlig foretak med ansvar for den nasjonale infrastrukturen for jernbane. Det innebærer å drifte, vedlikeholde, planlegge og bygge ut det nasjonale jernbanenettet, samt å drive trafikkstyring. Omtrent samtidig som den nyåpnede Follobanen ble en nasjonal skandale, meldte Aftenposten at Bane Nor neppe når noen av målene for punktlighet på Østlandet i 2022, verken for persontog, gods eller flytog. Det viser at norsk jernbanepolitikk ikke akkurat går på skinner for tida.

Jernbanedirektoratets siste statistikk viser bokstavelig talt hvor landet ligger når det gjelder tog i Norge. Norge har 4196 km jernbane, mot for eksempel Sveriges 10 909. Av dette er knapt 2500 kilometer elektrifisert, med stadig etterslep på Trønderbanen. Norge har bare 296 kilometer med dobbeltspor. På mer enn dobbelt så mange kilometer jernbane har svenskene nesten fire ganger så mange togreiser som Norge. Derfor er det ekstra ille og trist at en etterlengtet og kostbar nysatsing som Follobanen tryner i starten. Det må få konsekvenser.