Personvernet er blitt kraftig svekket i Norge de siste åra. Vi trenger større oppmerksomhet om en utvikling som går feil vei.

Politiet og Forsvaret har fått mye større muligheter for å overvåke oss alle sammen. Etterretningsloven som ble vedtatt i 2020, betyr at den militære Etterretningstjenesten snart vil få anledning til å overvåke nesten all datatrafikk i Norge.

I tillegg vil Stortinget om kort tid vedta en lov som gir Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mange av de samme mulighetene. Regjeringspartiene og Høyre sørger for at loven får flertall.

Datatilsynet er svært kritisk til utviklingen, og flere partier protesterer. Den økende overvåkningen strider mot sentrale prinsipp i det norske demokratiet, som ytringsfrihet og retten til et privatliv.

Foreningen Tekna, som organiserer akademikere innenfor teknologiske fag, skrev i en kronikk sist høst at «den nye e-tjenesteloven legger opp til en digital masseovervåkning som savner sidestykke i norsk historie». Nå får PST omtrent de samme mulighetene som Forsvaret har fått. Situasjonen blir verre og verre.

Vi mener selvfølgelig at Forsvaret og politiet skal ha gode verktøy for at Norge skal være et trygt land. Det er viktig at de følger med på internett og at de tidlig oppdager planer om terror og alvorlig kriminalitet. Nå får de likevel muligheter for overvåkning som går lenger enn nødvendig.

Forsvaret og politiet skal beskytte demokratiet og ytringsfriheten. Da bør de ikke få muligheten til å benytte seg av metoder som bryter med nettopp slike verdier. Når omtrent all åpen datatrafikk blir overvåket og mye blir lagret, vil mange bli mer forsiktige med å ytre seg på nettet. Direktør Line Coll i Datatilsynet sier at lovene svekker muligheten for privatliv.

Siste ord i diskusjonen om overvåkning er ikke sagt, selv om lovene blir vedtatt. EUs datalagringsdirektiv ble stoppet av EU-domstolen etter at det var vedtatt. Det ville vært interessant å vite hva Den europeiske menneskerettsdomstolen mener om de norske overvåkningslovene.