I forrige uke ble det klart at det ikke blir fellesarrangement for årets russ. Den kommersielle aktøren hadde ikke solgt nok billetter og måtte avlyse. Dermed står russen uten møteplasser og må ty til bortgjemte telt. Vi vil gjerne bruke oppmerksomheten saken har fått til å utdype hva vi mener med tittelen på innlegget: Vi tror ikke at det å jage russen til skogs, eller russestyrer ut av skolen, løser de største utfordringene i tilknytning til russefeiringa. Skal vi få jobbe med ekskluderingsmekanismene vi ser i undomskullene, må flere sektorer engasjere seg.

Julie Nicolaisen Foto: Privat
Wilhelm Hatlen Foto: Privat
Cecilie Bach Foto: Privat

Det siste året har det vært satt, heldigvis, flombelysning på til dels sjokkerende trekk ved russefeiringa. Skolen kunne på bakgrunn av dette valgt å avvise russen. Russefeiringa er et privat initiativ, og som rektor er man for eksempel bekymra for at russestyret blir sett på som en rein festkomité og ikke representant for alle elevene. Ved å gi russen rom i skolen, anerkjenner vi på mange måter det russen driver med. Det enkleste hadde vært å flytte alt av russeaktivitet ut av skolen – å jage dem til skogs. Men vi tror ikke det løser det som er viktig og vanskelig.

For vi som har vårt daglige virke i skolen, vet at det som skjer i skogen, preger det som skjer på skolen og på ulike sosiale medier. Og at de som ikke er i skogen, gjerne ser bare trær som står i veien for innenforskap. Og det kan ikke skolen vende det blinde øyet eller det døve øret til.

Vi vet at vi fremdeles har mye å jobbe med på Thora Storm. Vi har elever som opplever utenforskap, og vi vet at presset knytta til russefeiring er stort, helt ned på vg1, ja, kanskje helt ned i ungdomsskolen. Og det må vi snakke sammen om. Og selv om det har vært grelle overskrifter i media, kan denne rektoren underskrive på at ungdommen nå til dags – de er aller mest og oftest veldig gode å snakke med! For vi tror ikke det hjelper å late som om dette ikke finnes.

Forsker Marius Vigen brukte begrepet «tverrsektorielt» da han snakka om russefeiringas utfordringer på et åpent møte på Thora Storm i november: Utfordringene vi ser i russefeiringa, henger sammen med samfunnets organisering. Vigen har også skrevet om dette i en kronikk i Morgenbladet: «Istedenfor å overdramatisere og gjøre russetiden til en syndebukk, må panikken dempes ved å heller påpeke hvordan feiringen først og fremst forsterker både tilhørighet og utenforskap, og med det synliggjøre mekanismene som ville eksistert selv om russetiden ble avviklet.» Vi er enige med Vigen. Vi må synliggjøre disse mekanismene – både de positive og negative - og ikke skjule dem i djupeste granskogen.

Russestyret på Thora Storm gleder seg til russefeiringa. Vi er glade og stolte, og vil gjerne markere dette. Vi vet at vi ikke alltid lykkes, men vi vil inkludering. Vi prøver å lage ulike fellesarrangement, men det er frustrerende at vi ikke ønskes velkommen noe sted. Når vi ikke kan samles, må vi inn i garasjer, ut i skogen og ned i kjellere.

Vi forstår at mange kan stille seg kritisk til flere aspekter ved feiringa - og at kommunen og politiet har et ønske om å opprettholde ro og orden. Og det ønsket deler vi. Vi håper at myndighetene kan samarbeide med oss og se verdien av å tilrettelegge for flere møtesteder hvor vi i større grad kan inkludere alle. Vi ønsker oss hjelp og støtte til å lage trygge, gode felles arenaer for russen. Vi vil ut av skogen.

Interessert i debatt? Les flere innlegg her!

Bli med i Midtnorsk debatt sin Facebook-gruppe